Primære radioaktive mineraler er hovedsakelig mørke eller svarte, harde, sprø og meget tungeoksider ogsilikater. Når et slikt mineral opptrer i for eksempelgranitt ellerpegmatitt, ser man ofte rundt mineralet en smal sone av brunfargetfeltspat ellerkvarts med radiale sprekker omkring. Dette kallesradioaktivhalo. Som oftest har disse mineralene mistet sin krystallinske struktur på grunn av den radioaktive strålingen (semetamikt tilstand).

Det viktigste primære uranmineralet eruraninitt (uranbekerts) med varietetenebekblende,brøggeritt ogcleveitt, som alle finnes på flere norske granittpegmatittganger. Ellers kan nevnesthorianitt,thoritt,thucholitt,daviditt,pyroklor,polymignitt,fergusonitt,euxenitt,samarskitt, yttrotantalitt,allanitt,monazitt ogcoffinitt.

Sekundære uranmineraler har gjerne meget livlige farger i gult, grønt, oransje og rødt, og de fluorescerer ofte sterkt i ultrafiolett lys. Disse egenskapene kan være til stor hjelp for dem som leter etter uranforekomster, idet opptreden av sekundærmineraler antyder hvor de primære mineralene befinner seg. Ellers er de radioaktive egenskapene viktigst ved oppsporing av uran- og thoriumforekomster, og letingen foregår ved hjelp avgeigertellere og scintillometre, både fra bakken og fra fly.

De viktigste sekundære uranmineraler er vannholdige oksider,hydroksider,karbonater,fosfater,arsenater ogsilikater. De fleste inneholder det komplekse uranyl-ionet (UO₂)²⁺ med seksverdig uran. Dette dannes ved oksidasjon og forvitring av primærmineralene, det løses lett og kan transporteres vekk. Thorium danner ikke noe tilsvarende kompleks-ion, og dette forklarer hvorfor det finnes så få sekundære thoriummineraler (sethorogummitt). Viktige sekundære uranmineraler er autunitt, torbernitt, carnotitt og tyuyamunitt, hvorav særlig de to siste har betydning for uranproduksjonen.

• mineraler
• radioaktivitet
• geologi