Terskelbestemmelserhandler om hvor sterk enstimulus må være for å kunne merkes (den absolutte terskel), og hvor stor forskjellen må være mellom to stimuli for at man skal merke en intensitetsforskjell (forskjellsterskelen). I henhold tilWebers lov er forskjellsterskelen på et sanseområde en konstant brøk av stimulusintensiteten. For eksempel vil man så vidt kunne merke forskjell mellom en vekt på 40 og en på 41 gram, men ikke mellom en vekt på 400 og 401 gram. Her må det 10 gram til (brøken er 1/40).

Vedskalering «måles» intensiteten av etsubjektivt inntrykk. Med utgangspunkt iWebers lov kom Fechner frem tilformelenS= k·logI, som sier at sanseinntrykketS øker proporsjonalt medlogaritmen til påvirkningen. Det vil blant annet si at en dobling av intensiteten av en påvirkning ikke fører til en tilsvarende dobling av det subjektive inntrykk.

Forskning innen nyere psykofysikk (signaldeteksjonsteori) har vært opptatt av hvordan tersklene for å oppfatte et signal er påvirket av utenforliggende forhold som bakgrunnsstøyen, signalfrekvens (forventning om signal) og konsekvensene av korrekt og feilaktig rapportering. Studier av denne typen har praktisk interesse blant annet i forbindelse med hørselsprøver, signalrapportering (for eksempel radaravlesninger) og utarbeidelse avfargeskalaer.