Prydplanter kan ha ulike funksjoner. En delbusker ogtrær kanbeskjæres jevnlig for å formehekker, for eksempelbarlind,tuja ogbøk. Bunndekkere er planter som brukes til å skjule og beskytte jorden, oftest innimellom andre mer høyreiste planter.Klatreplanter somblåregn ogeføy kan brukes til pryd på vegger ellerespalier.

Flerårige hageplanter kallesstauder, for eksempelridderspore ogpeon. Andre prydplanter er ettårige, og må sås eller plantes ut hvert år. Eksempler erblomkarse ogtagetes, noe som er vanlig i balkongkasser og krukker. Mangeløkplanter brukes som prydplanter, for eksempelrutelilje ogkrokus.

Vekstforholdene for planter varierer sterkt i Norge, forholdene er betydelig mer barske nordover i landet. Landområdene blir derfor delt inn i ulikeklimasoner (herdighetssoner), rangert fra H1 til H8, der H8 er de mest værharde områdene og H1 de mildeste.

Planter som har vært dyrket lenge her til lands har hatt god tid på seg til å tilpasse seg klimaet. Slike planter kan være verdifulle å ta vare på, som en del av detgenetiske mangfoldet.

Å være en prydplante står ikke nødvendigvis i motsetning til å være til nytte. Flere arter dyrkes både til pryd, og har samtidig en nytteverdi. Et eksempel erlavendel, en vanlig hageplante i blomsterbed og krukker, som også brukes i såpe og til å holdeskadeinsekter unna ullklær.

Ildkvede og svartsurbær (aronia) dyrkes som prydplanter i mange hager, men kan også brukes tilgelé ogsaft. Blomstene til blant annetsyrin ogringblomst kan spises. Et blomstrendeepletre dyrkes for nytteverdien, men mange vil si at det også er til pryd.

En fare ved dyrking av planter fra andre deler av verden er at de kan spre seg ut i naturen, og noen av dem kan fortrenge det opprinnelige plantelivet. Det er flere eksempler på dette, blant annetrynkerose ogkjempebjørnekjeks.

Enkelte prydplanter er sværtgiftige. Eksempler ergullregn,storhjelm ogrevebjelle. Dersom noen har smakt på en slik plante mågiftinformasjonen kontaktes (telefon 22 59 13 00), og ved alvorlige symptomer ringer man 113 umiddelbart.

Å dyrke planter utelukkende for pryd har vært en luksus forbeholdt personer med tid og penger til overs. I noen land var det hager medplen og prydplanter foraristokratiet. Her til lands hadde mangeprestegårder rikholdige hager med både pryd- og nytteplanter. Herfra er kunnskap ogfrø spredt. Hvilke prydplanter som har vært mest populære har endret seg over tid, med trender og moteretninger.

På 1700-tallet hadde hager som regel en blanding av nytte- og prydplanter, medblomster,frukttrær, bærbusker oggrønnsaker. Hagene var firkantede med gjerde rundt. Her til lands var det bare få personer, i hovedsak noen godseiere og prester, som hadde hager i denne perioden. Et eksempel er hagen som ble anlagt rundtbaroniet Rosendal på slutten av 1600-tallet.

Alleer ogdammer var vanlige i de flotteste hageanleggene fra denne perioden.Syrin,skjærsmin,roser ogstauder var vanlige prydplanter. Bøndene dyrket som regel grønnsakene de spiste på åkeren, og hadde verken hage med blomster eller kjøkkenhage.

Noen hager ble anlagt i forbindelse medklostre. Her ble det dyrket grønnsaker ogmedisinplanter, og klosterhager kunne inneholde et rikholdig utvalg med planter. Planter kunne også spre seg fra klosterhagene.

Et eksempel erHovedøya i Oslofjorden, der det ble anlagt etmunkekloster i 1147. Hovedøya har en rikflora, og deler av den stammer trolig fra dette klosteret. Et eksempel erbulmeurt, som blant annet ble brukt sombedøvelsesmiddel.

På slutten av 1700-tallet skjedde det en endring i hva slags hager som var på moten, inspirert av den såkalte engelske landskapsstilen. Hager var ikke lenger firkantede, men skulle helst ha slyngende gangveier mellom blomsterbed og naturlig voksende trær. Dette var store parkliknende områder forbeholdt svært få personer. Eksklusive og eksotiske planter var også populære.

Senere ble hager mer og mer vanlig. Fra midten av 1800-tallet kom grønne plener og riktblomstrende bed på moten.Gressklipperen ogdrivhus med store glassflater stammer fra denne perioden. Samtidig kom mange nye planter til Europa, ogplanteforedling ble mer utbredt og systematisk. Mange nye krysninger og varianter ble avlet fram i denne perioden.

Byparker ble opprettet, og flere bøker omhagebruk ble utgitt i denne perioden.Rhododendron-samlinger ble anlagt, og blant annetgeorginer,petunia ogkrysantemum var på moten.

I de første tiårene av 1900-tallet varjugendstil på moten, og «gammeldagse» planter som hardføre stauder ble igjen populære.Riddersporer,akeleier ogpeoner er eksempler på dette, som gjerne hadde overlevd i hager på landet. Fra omkring 1920 blegressplener mer dominerende, mens mengden busker og blomster ble redusert. Ulike artermispler ogberberis ble benyttet til hekker.

Flerebotaniske hager har egne avdelinger med historiske planter, som inneholder prydplanter som har vært dyrket her til lands i flere hundre år. Mange av dem er fremdeles utbredt i hager, noen er mer sjeldne.Syrin,iris ogdaglilje er vanlige i hager fremdeles og har lenge vært dyrket som prydplanter.

• nytteplanter
• klosterhage
• hagebruk

• Nibio: prydplanter
• Plantearven: genressurser
• Hageselskapet: klimasoner
• Giftinformasjonen: planter og bær
• UiO: oldemors hage

• Nasjonalbiblioteket: Historiske hager