Prisme er ioptikk et gjennomsiktig objekt, med form som et matematiskprisme, som har to eller flere plane, polerte sideflater. Prismer brukes til å endre lysretningen vedrefleksjon, eller til å splitte hvitt lys til etfargespektrum vedbrytning.

I enkle, tosidige prismer støter de to plane flatene sammen langsden brytende kanten. Et plan vinkelrett på den brytende kanten kalles ethovedsnitt. En lysstråle som faller inn mot prismet i et hovedsnitt, vil være i dette også etter brytning. Hvis prismet har større brytningsindeks enn mediet omkring, f.eks. glassprisme i luft, brytes lyset fra den brytende kanten. Avbøyningen er minst når lyset går inn og ut under samme vinkel med de to flatene. Prismet står da ihovedstilling. Prismets brytningsindeks kan beregnes av avbøyningen i denne stillingen. Fordi avbøyningen avhenger av lysets bølgelengde, brukes prismer for å få fram fargespektrum og for oppløsning av lys i spektralapparater.

Prismer med flere plane flater kan oppfattes som sammensatt av enkle prismer. De har utstrakt anvendelse i optiske instrumenter. Ved å sette sammen prismer av forskjellige glass-sorter kan fargespredningen til en viss grad oppheves (akromatisk linsesystem), noe som anvendes bl.a. i kikkerter. For spesielle formål lages prismer av dobbeltbrytende krystaller,Dove-prisme ogRochon-prisme.