Presteskapet iDen norske kirke er inndelt ibiskoper,proster,sogneprester ogkapellaner. Biskoper utnevnes og tilsettes avKirkerådet etter en kirkelig avstemning. Proster, sogneprester og kapellaner tilsettes avbispedømmerådet. Noen prester er statstjenestepersoner. Det gjelder blant annet feltprester tilsatt iForsvaret. Det finnes også institusjonsprester, for eksempel sykehus- og fengselsprester og prester ansatt i kirkelige organisasjoner.

Kvinnelige prester forekommer i vår tid i forskjellige kirkesamfunn. Mange av deprotestantiske kirkene tillater kvinnelige prester, men i det største kirkesamfunnet på verdensbasis,Den katolske kirke, er dette fremdeles forbudt.

Ut frateologiske premisser og argumentasjon med basis i kirkens tradisjon har presteembetet opp til nyere tid vært forbeholdt menn. I Danmark ble de tre første kvinnelige prestene ordinert i 1948, i Sverige ble adgangen til regulær prestetjeneste for kvinner åpnet i 1958. IDen norske kirke fikk kvinner adgang til presteembetet i 1938, men loven sa at de ikke bør utnevnes om menigheten av prinsipielle grunner er imot deres tjeneste. I 1956 vedtokStortinget å fjerne menighetenes reservasjonsrett. Dermed fikk kvinner adgang til presteembeter på lik linje med menn.

Den første kvinnelige prest i Den norske kirke,Ingrid Bjerkås, ble ordinert i 1961.Metodistkirken fikk sin første kvinnelige prest i Norge allerede i 1954. Dette varAgnes Nilsen Howard. I 2016 var rundt 30 prosent av Den norske kirkes prester kvinner. Første kvinnelige biskop i Den norske kirke bleRosemarie Köhn, utnevnt i 1993. I 2024 er det seks kvinnelige og seks mannlige biskoper i Norge.

I Den norske kirke er det også ulike syn når det gjelder spørsmålet om praktiserendehomofile oglesbiske kan få adgang til prestetjenesten. Kirkemøtet vedtok høsten 1997 enstemmig at «personer som lever i homofilt samliv ikke kan inneha kirkelig tjeneste som vigslet prest, diakon eller kateket». På tross av dette vedtaket gjeninnsatte Hamar-biskopen i 1999 en prest som levde ipartnerskap, og påBispemøtet våren samme år sa et mindretall av biskopene (Oslo,Hamar,Tunsberg ogNord-Hålogaland) seg uenige i Kirkens offisielle syn på homofilisaken og at de vil arbeide for å endre kirkens praksis på dette området. Innad i Kirken fryktet man at en kirkepolitisk kamp mellom konservative og liberale krefter i denne saken ville føre til en dyp splittelse i den norske enhetskirken. I 2007 var flertallet i bispekollegiet snudd. Da sa seks av elleve biskoper ja til å ordinere og tilsette prester som levde i partnerskap. Med Stortingets vedtak av en felles ekteskapslov gikk homofilidebatten i kirken inn i en ny fase. Fra nå av gjaldt spørsmålet å tillate kirkelig vigsel for samkjønnede par. I januar 2017 vedtok Kirkemøtet å innføre kjønnsnøytral vigselsliturgi for samkjønnede par, etter at Bispemøtet hadde godkjent en slik liturgi året før.