Fiberen kan produsere alt fra tykke og kraftigetekstiler og finere typer helt ned til en fiberfinhet som kallesmikrofiber. Polyesterens egenskaper vil blant annet være avhengig av tykkelsen på fibrene. Polyester kan også produseres med helt bestemte egenskaper, som tung antennelighet ogantistatiske egenskaper. Polyester kan lages som en hul fiber og brukes da som fyllmaterialer i dyner, puter ogsoveposer. Polyester er i utgangspunktet etfilament, men kan kuttes opp til stapelfiber og spinnes.

Polyester ertermoplastisk. Dette gjør at den kan formes permanent når den er varmes opp. Fiberen kan gis permanent krusning, eller ferdige vevde stoffer kan gis form, press,plisseringer eller andre effekter.

Polyester er sterk, tåler slitasje, fuktighet, lys og varme.Smeltepunktet ligger på 265 gradercelsius. Polyester er like sterk enten den er våt eller tørr.

Polyester er den av de syntetiske fibrene som tåler varme best. Klær med denne fiberen vil vanligvis være merket med to prikker på symbolet forstryking på vaskelappen, noe som tilsvarer 150 grader. I vask er den som regel merket med 40–60 grader, selv om polyester i seg selv kan kokes. Polyester blir fort ren, tørker fort og blir ikke krøllete i bruk eller vask. Polyester har derimot en tendens til å lukte vondt når den kommer i kontakt medsvette. Kroppsnære klær i polyester blir derfor vasket ofte. Lukten blir langt verre dersomskyllemidler har vært brukt i vask. Polyester kan behandles med ulikekjemikalier for å forhindre vond lukt.

Polyester er bestandig ovenfor de flestealkalier,syrer ogløsemidler. Den er også bestandig ovenforsopp ogråte. Polyester tar opp svært lite fuktighet, rundt én prosent. Dette bidrar til at den lett blirstatisk elektrisk. Dette kan motvirkes ved at man blander innantistatiske midler.

Polyester antennes ikke lett. Men er den først i en brann, smelter og drypper den og kan derfor volde mye skade. Hvorvidt polyester gir varme klær, avhenger av den måten fiber,garn ogstoff konstrueres. Med mye luft rundt fibrene vil varmeisoleringen øke. Mye luft vil samtidig økte brennbarheten. Polyester tåler sol bedre enn andresyntetiske fibre.

Den første polyesterfiberen ble lansert iEngland i 1947 med navnetTerylene. IUSA kom den i 1953 med navnet merkenavnetDacron og iTyskland like etter med navnet Trevira. I den tidlige markedsføringen ble uttrykket «lettstelt» brukt flittig. Fiberens motstand mot krøller var et viktig markedsføringsargument i en tid da stryking ogrulling var en vesentlig del av arbeidet medklesvask. Polyesteren skulle gjøre arbeidet lettere fordi klærne ble lett rene og var slette uten glattgjøring.

Bade- og sportsklær ble tidlig viktige bruksområder. Stoffer som etterligner vevde stoffer iull kom som billigere alternativer idresser, drakter, jakker ogkåper. Stoffene er ikke bare billigere å produsere fordi råvaren er billigere, men også fordi produksjonsprosessen blir enklere når klærne formes med varme og ikke mer tidkrevende håndverksprosesser.

I sportsklær har utvikling av fukttransport vært viktig. Klærne konstrueres slik at svetten trenger gjennom stoffet og kan fordampe, eller absorberes i det neste laget med klær. Dette er mulig fordi polyester – i likhet med andre syntetiske fibre – tar opp så lite fuktighet. Kroppen forblir dermed tørr, selv ved kraftig svette. Et eksempler på merkevarer i polyester med slike egenskaper er Coolmax.

Som bekledningsfiber alene fikk polyester et stort oppsving på 1980-tallet medfleece-produkter. Fleece betegner utseendet på et loddent, luftig stoff uten synlig binding. Det ble produsert av polyester og med merkevarenavn som Polartec og Polarfleece, men kan produseres av alle fibre. Polyester er mye brukt i som fiber i stoffer med belegg ogmembraner, slik somGore-Tex.

Polyester brukes mye i blandinger med andre fibre. I sengetøy på institusjoner erbomull-polyester-blandinger i blandingsforholdene 65/35 prosent eller 50/50 prosent vanlig. Dette bidrar til mer økonomisk vask fordi sengetøyet blir lettere, sterkere og tørker raskere. Polyester brukes for sin lave pris, som i blandinger med en rekke fibre og for svært ulike formål.

Fiberens styrke og bestandighet mot sol,mikroorganismer og fuktighet gjør atseil,tauverk og mange andre tekstiler produseres i polyester.

Et hovedproblem med de fleste typerplast er at de ikke lett brytes ned i naturen. Bruken av syntetiske fibre har vokst raskt siden 1980-årene, og polyester er i 2020 det mest brukte tekstile materialet. Den raske veksten i antall klær som produseres på verdensbasis, skyldes blant annet den lave prisen på polyester.

Alle tekstiler mister fiber i bruk og vask. Fordi syntetiske fiber er plast, bidrar bruk og vask av syntetiske fiber til spredning av mikroplast i naturen. Vask av klær er derfor en bidragsyter til mikroplast i havet. Syntetiske fibre frahavbruksnæring ogskipsfart, for eksempel i form avgarn, er også viktige bidragsytere til spredning av syntetiske fibre og mikrofibre i havet.

En av fordelene ved å fremstille polyester syntetisk er at det krever relativt lite vann og energi. På den andre siden krever fremstillingen en rekke kjemikalier, som i noen tilfeller kan skade miljø og helse. Noen aktører har derfor et økende fokus på fremstilling av polyestere ved hjelp av naturlige råmaterialer. For eksempel er polymelkesyre en syntetisk polyester som kan fremstilles avmais og delvis kan brytes ned i naturen. Problemet ved fremstillingen av slike bionedbrytbare polyestere er ofte at materialegenskapene ikke er like gode som hos de syntetiske polyesterne, og at produksjonen er mer krevende og kostbar.

• polyester
• syntetiske fibre
• plast
• kunstfiber
• mikroplast
• garn
• klesvask
• Terylene
• Dacron

• Ingun Grimstad Klepp og Tone Skårdal Tobiasson (2020).Lettkledd. Velkledd med lite miljøbelastning. Oslo: Solumbokvennen
• Klepp og Tobiasson (2019).Lettstelt. Rene klær med lite arbeid og miljøbelastning. Oslo: Solumbokvennen.
• Søm: materialkunnskap (1995): Oslo: Yrkeslitteratur as.
• Morton W E and Hearle J W (2008).Physical Properties of textile fibres. Manchester : The Textile Insitute