plog
En vendeplog er egentlig to sammenbygde, komplette ploger, én høyre- og én venstrevendende, som vekselvis settes i arbeidsstilling og tillater pløying fra én kant av jordet.
Plog er et redskap som brukes til jordarbeid (sepløying). I motsetning tilarden, som er symmetrisk til to sider, er plogen usymmetrisk. Plogen vender jorden, mens arden bare smuldrer den. Plogen blir ofte brukt som symbol forjordbruket.
Virkemåte og typer
Plogen skjærer løs en plogvelte av jorden som den vender til side. Ristelen, som oftest er en tynn, roterende stålskive, skjærer det loddrette snittet i jorden, plogskjæret lager det vannrette snittet. Plogvelta glir opp langs veltefjøla og snus av denne slik at den blir stående opp ned og litt skrått. Et skumskjær kan monteres foran plogkroppen. Det skjærer en hjørnestrimmel av velta og sørger dermed for at ingen plantedeler blir stikkende opp mellom veltene. Samme virkning har en skumfjøl, som festes ovenpå veltefjøla. Plogkroppen (skjær og veltefjøl) er festet til åsen, som igjen er festet til plogrammen.
Plogen festes til trekkstengene påtraktoren og toppstanga på traktorenstrepunktskobling. Plogstørrelser på inntil fire skjær er bæreploger, det vil si at de bæres helt av traktoren under snuing og transport. Halvbære- eller semimontert plog har et bærehjul bakerst. Traktorenshydrauliske system brukes til å heve og senke plogen og til å regulere pløyedybden.
Traktorploger kan ha steinutløser, som tillater hver plogkropp, uavhengig av de andre, å svinge over jordfaste hindringer eller vippe opp stein fra jorden. På automatploger er dette videreutviklet, slik at plogkroppen svinger tilbake i arbeidsstilling uten at traktoren stoppes. Envendeplog er egentlig to sammenbygde, komplette ploger, én høyre- og én venstrevendende, som vekselvis settes i arbeidsstilling og tillater pløying fra én kant av jordet.
Historikk
Primitive ploger kan spores langt tilbake i tiden, menhelleristninger av pløyescener viser som regel arder. Den skotske oppfinneren James Small (1740–1793) konstruerte omkring 1760 en plog som la en vesentlig del av det tekniske grunnlaget for den omveltning i jordbruket som tok til på denne tiden. Uten en plog som kunne pløye voll (gressmark), var et rasjonelt jordbruk, hvor man blant annet skiftet mellom åker og eng, umulig.
«Smallske» ploger kom også til Norge. Senere fikk norske ploger ry, blant annetFalkenstenplogen fraBorre og plogen fraBygdøy kongsgård. Nå konkurrerer norske plogfabrikker med hell på verdensmarkedet.Kverneland ASA iKlepp, Rogaland, er blant verdens største plogprodusenter.
Les mer i Store norske leksikon
Plog med veltefjøl av tre fra Gudbrandsdalen fra 1750-årene, og en hesteplog av stål fra rundt 1920
Fra første utgave av Aschehougs leksikon (1906–1913)AvKF/Store norske leksikon.Lisens: Begrenset gjenbruk
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.