planteanatomi
Planteanatomi er læren om plantenes indre bygning.
Faktaboks
- Uttale
planteanatomi
Planteanatomien faller naturlig i tre deler:
1)Cellelære (cytologi) er studiet avcellen, cellens oppbygning og struktur og da spesieltplanteceller.
2)Vevslære (histologi) omfatter studiet avcellevevenes bygning. Celler av samme type slutter seg oftest sammen til etcellevev. Disse kan klassifiseres på forskjellige måter, men vanligvis skilles det mellom delingsvev,hudvev, grunnvev (parenkym),ledningsvev,styrkevev ogsekresjonsvev.Ledningsvev er sammensatt av flere celletyper. Histokjemi brukes om påvisning av bestemte kjemiske stoffer ogenzymaktiviteter i vevsnitt.
3)Organlære (organografi) er læren omplanteorganenes indre bygning, det vil si hvorledes de forskjellige organer somrot,stengel ogblad er sammensatt av flerecellevev.
Ved studier i planteanatomi benyttes snitt, det vil si meget tynne skiver av de forskjellige organer, nedfrosset eller innstøpt i plast ellerparafinvoks, skåret med enmikrotom (snittemaskin). Mikrotomsnitt kan være under 0,01 millimeter tykke. Ofte brukes farging av snittene for å få fram flere detaljer. Snittene studeres imikroskop.
Historikk
Denklassiske planteanatomi beskjeftiget seg vesentlig med bygningen av ferdig utvikledeorganer.
I senere tid har interessen økt for denontogenetiske planteanatomi, det vil si studiet av anlegg ogdifferensiering av de enkelte cellevev og hvordan organer og ytre form blir dannet.
Denfylogenetiske planteanatomi, det vil si studiet av plantenes bygning i relasjon til planterikets utviklingshistorie, er av betydning for forståelse av slektskapet mellom forskjellige plantegrupper.
Den første anvendelse avmikroskopet i studiet av plantenes anatomi varRobert Hookes undersøkelse av flaskekork i 1665. Han innførte også begrepetcelle. Andre tidlige anatomiske studier ble gjort av N.Nehemiah Grew ogMarcello Malpighi. Cellekjernen ble først oppdaget 1831 avRobert Brown, mensMatthias Jacob Schleiden ogHugo von Mohl viste at den viktigste bestanddel av levende celler er deres innhold,protoplasma, og ikkecelleveggen. Med stadige forbedringer i lysmikroskopets bygning ble det etter hvert mulig å se flere detaljer iplantecellene. Medelektronmikroskopet som kom i bruk omkring 1950, startet et nytt kapittel i utforskningen av celler og deres finstruktur eller ultrastruktur.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.