Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til hovedinnholdet
Storenorskeleksikon
Pinse
Pinse. Av/Wellcome Collection.CC BY 4.0

pinse

Pinse
Maleri fra 1534–1535. I apostlenes gjerninger står det: «Tunger som av ild viste seg for dem, delte seg og satte seg på hver enkelt av dem.»
Av.

Pinse er enkristenhøytid som feires den sjuende søndagen etterpåske. Den feires til minne om atDen hellige ånd, ifølgeDet nye testamentet, kom tilapostlene og lot dem snakke på andrespråk og oppfatte fremmede språk som sitt eget. Slik kunne alle folkeslag forstå budskapet omJesus.

Faktaboks

Etymologi
avgreskpentekoste, ‘den femtiende (dag)’

Dette blir sett på som begynnelsen på spredningen avkristendommen og som utspringet for de første kristnemenighetene. I mange kirkesamfunn, særligprotestantiske, markeres første pinsedag derfor som «kirkens fødselsdag».

Pinsen er kirkens tredje store fest etterjul ogpåske. Første pinsedag er bevegelig og feires alltid 49 dager etter førstepåskedag. Om vi setter første påskedag som dag nummer én blir første pinsedag dermed dag nummer femti. Ordet pinse kommer fra detgreske ordetpentekosté, som betyr nettoppfemtiende.

At apostlene ifølge pinsefortellingen ble i stand til å snakke språk de selv ikke forstod, kallestungetale. Dette blir av kristne forstått som en evne gitt i gave fra Gud (nådegave). At troende kan få denne gaven og selv tale i tunger, vektlegges i noen kristne trossamfunn, for eksempelpinsebevegelsen. I slike sammenhenger er ikke tungetalen forståelig for alle i forsamlingen og må tydes slik at alle kan forstå. Tydning regnes som en egen nådegave.

Tilhørende emnesider

Tema:
Kristendom

Fortellingen

Den hellige ånd
Den hellige ånd fremstillesikonografisk gjerne som en due, her iPeterskirken i Roma.
Av/Giovanni Lorenzo Bernini.
Lisens:CC BY SA 3.0

Fortellingen om pinsen står iApostlenes gjerninger iDet nye testamentet. Der fortelles det at apostlene var samlet den femtiende dagen etter påske. Plutselig kom lyden av en kraftig vind, og det falt tunger av ild over dem, og de ble fylt av Den hellige ånd og «de begynte å tale på andre språk etter som Ånden ga dem å forkynne» (kapittel 2, vers 4). Folk fra mange forskjellige land som oppholdt seg i Jerusalem, hørte apostlene snakke på deres eget språk. Dette fenomenet kallestungetale.

Tolkning og betydning

Illustrasjon fra middelaldermanuskriptet Hortus delicarum fra 1100-tallet
.

Allerede itidlig kristendom ble det vanlig å knytte fortellingen om pinsen til fortellingen omBabels tårn iDet gamle testamentet, der Gud straffet folket ved å forvirre dem så de ikke forsto hverandres tale. På pinsedag er det det motsatte som skjer: Folk begynner å forstå hverandre igjen, selv om de ikke har sammemorsmål.

Tungetale er ikke utbredt i de fleste kirkesamfunn. Det er først og fremst innenforpinsebevegelsen og blant andrekarismatiske kristne at dette vektlegges. Likevel blir pinsen ofte tolket som en høytid som har med språk og forståelse å gjøre. Den hellige ånd oppfattes av kristne som den delen avtreenigheten som på en spesiell måte levendegjør det kristne budskapet.

Pinsen er viktig for kristne fordi Den hellige ånd fra da av er noe som blir gitt tilalle; fram til pinsedag er Den hellige ånd noe som gis til utvalgte personer. I kristendommen lærer en at etter pinsedag er Den hellige ånd noe som blir gitt til alle som blir døpt.

Feiringen

I kirken har pinsen vært feiret siden tidlig på 200-tallet. Den første tiden var feiringen av pinse lagt til en søndag, for å markere avslutningen på den femti dager lange festtiden etter påske. Fra 1000-tallet begynte man å feire pinse over flere dager.

I vestlig kirketradisjon (kirkene som følger dengregorianske kalenderen) kan pinsedagen tidligst falle på 10. mai og senest 13. juni. Iøstlig kirketradisjon, i de kirkene som følger denjulianske kalenderen, kan pinsedagen falle på den samme dagen som i vestkirken eller opptil fem uker senere (tidligst 23. mai og senest 26. juni etter den vestlige kalenderen). I østlig kirketradisjon er pinsedagen sammenfallende medtreenighetssøndagen.

I Det gamle testamentet

IDet gamle testamentet er pinse en takkefest for kornhøsten (tredjeMosebok kapittel 23, vers 15–21, og femte Mosebok kapittel 16, vers 9–12). Senere ble pinse også knyttet til minnet om mottakelsen avMoselovenSinaifjellet femti dager etter utgangen avEgypt.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Skrevet av:
Sist oppdatert:
,se alle endringer
begrenset gjenbruk.
Vil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Rasmussen, Tarald; Elstad, Hallgeir; Langhelle, Svein Ivar; Thomassen, Merete:pinse iStore norske leksikon på snl.no. Hentet fra https://snl.no/pinse

Bidra

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig forKristne ritualer og symboler

Hallgeir Elstad
Professor i norsk kirkehistorie, Universitetet i Oslo
Universitetet i Oslo
er en av institusjonene som står bak Store norske leksikon.

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp