Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til hovedinnholdet
Storenorskeleksikon

pikkolofløyte

Skrevet av

Pikkolo

Pikkolofløyte er en litentverrfløyte, den minste av fløytene i tverrfløytefamilien. Tonene ligger enoktav høyere enn på den vanlige tverrfløyten, som er dobbelt så lang som pikkolofløyten.

Faktaboks

Uttale

pikkolo

Etymologi
av italienskpiccolo, ‘liten’
Også kjent som

flauto piccolo (italiensk), piccolofløyte

Pikkolofløyten er det høyest stemtetreblåserinstrumentet som blir benyttet iorkestre,musikkorps og militæreensembler. Den er en liten tverrfløyte fra midten av 1800-tallet med konisk eller sylindrisk boring, utstyrt medklaffer etterBöhm-systemet. Pikkolofløyten og den vanlige tverrfløyten har sammefingersetning. I dag blir pikkolofløytene hovedsakelig laget itoneartenC. Den dypeste tonen på pikkolofløyten er tostrøkenD.

Siden pikkolofløyten er stemt en oktav høyere enn den vanlige tverrfløyten, ble den av italienerne gjerne kaltottavino. Den er også benevnt somflauto piccolo ellerflautino, et navn som blant annetAntonio Vivaldi brukte.

Historikk

Man vet ikke sikkert når pikkolofløyten oppsto, menorkesterpartiturer avJean-Philippe Rameau viser at det allerede i 1730-årene ble benyttet små tverrfløyter stemt en oktav høyere enn vanlig i operaorkestrene iParis. Utover på 1700-tallet erstattet pikkolofløyten gradvisflageoletten som orkesterinstrument.

De tidligste pikkolofløytene hadde ingenklaffer og ble laget av tre ellerelfenben, eller, noe sjeldnere, avglass. Utover på 1800-tallet fikk pikkolofløyten gradvis flere klaffer. Den ble samtidig sterkere i klangen, oggrenadill og andre harde treslag ble nå benyttet som materiale. I 1847 lanserte komponisten og fløytistenTheobald Böhm (1794–1881) en nykonstruert fløytemodell avmetall som framsto som et helt nytt instrument. Etter dette ble fløyter av metall det mest vanlige, selv om grenadill fortsatt ble en god del brukt som fløytemateriale. I dag er pikkolofløyter som oftest laget avsølv ellernysølv. I tillegg blir både hardplast ogmessing benyttet som materiale.

Repertoaret

På slutten av 1700-tallet skrev flere komponister orkestermusikk som inkluderte pikkolofløyten.Wolfgang Amadeus Mozart hadde den blant annet med i sinoperaIdomeneo, som hadde premiere i 1781. Derimot brukte verken Mozart ellerFranz Joseph Haydn pikkolofløyte i sinesymfonier.Ludwig van Beethoven hadde imidlertid med instrumentet i sin Symfoni nr. 5 i C-dur, den såkalteSkjebnesymfonien. Senere ble pikkolofløyten et fast medlem avsymfoniorkestrene.

Det finnes i dag et stort repertoar for pikkolofløyte. Dette inkluderer blant annet solostykker,sonater for pikkolofløyte ogpiano, pikkolokonserter ogkammermusikk med pikkolofløyte.

Blant komponistene som har skrevet musikk for pikkolofløyte, kan nevnesKarlheinz Stockhausen,Peter Maxwell Davies,George Crumb ogEgil Hovland. Som pikkoloens glansnumre regnesPeter Tsjajkovskijs 4. symfoni og flere av symfoniene tilDmitrj Sjostakovitsj. I tillegg spiller pikkolofløyten er sentral rolle iJohn Philip Sousas kjente marsjStars and Stripes.

I tillegg til sin betydning ikunstmusikken har pikkolofløyten også en viktig plass innenfor korpsmusikken og i militære band. Den har også en sentral plass underkarnevalet iBasel iSveits, hvor den sammen med den sylindriske Basler-trommen medvirker under de tradisjonelleoppmarsjene som foregår i spesielle formasjoner.

Les mer i Store norske leksikon

Skrevet av:
Artikkelen inneholder tekst fra:
Sist oppdatert:
,se alle endringer
begrenset gjenbruk.
Vil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Store norske leksikon (2005-2007); Aksdal, Bjørn:pikkolofløyte iStore norske leksikon på snl.no. Hentet fra https://snl.no/pikkolofl%C3%B8yte

Bidra

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig forBlåseinstrumenter

Bjørn Aksdal

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp