parenkym

Mange arter har marg - parenkym i midten av stengler eller røtter. Parenkymcellene i margen i midten av bildet er store, og bildet synliggjør også at celleveggene er tynne.
I botanikken
Parenkymet utgjør store deler avorganene iplanter. Det har mange ulikefunksjoner. De viktigste erfotosyntese og lagring og overføring av stoffer mellom celler. Parenkym finnes først og fremst istengler,røtter, blad (bladkjøtt,mesofyll) og frukter (i form av fruktkjøtt,pulpa). Det finnes også i plantersledningsvev. Parenkymet er det vevet i en plante der cellene forandrer seg minst når de utvikler seg (differensierer seg) fra enstamcelle. De ferdig utviklede cellene i parenkymet er alltid levende (til motsetning fra endel andre celletyper i en plante), og bevarer evnen til ådele seg.
Form
Parenkymceller har storvakuole. Ofte har de bare en relativt tynncellevegg, men noen utvikler sekundær cellevegg. Itverrsnitt er cellene rundaktige (egentlig mangekantede), og de er relativt korte sammenlignet med endel andre celletyper, slik somkollenkymceller ogvedrør. Parenkym er i noen tilfeller løst bygget opp med store rom mellom cellene, men cellene kan også ligge tett i tett.
Funksjon
Fotosyntese
Det at cellene i parenkymet er levende gjør dem i stand til å utføre funksjoner som krever en levendeprotoplast, slik som lagring og fotosyntese. Fotosyntesen foregår primært i parenkym iblad og grønnestengler. Parenkymet i blader har store mellomrom mellom cellene for å lette gassvekslingen under fotosyntesen.
Transport mellom celler
Mange parenkymceller har som funksjon å overføremolekyler ogioner mellom celler. I margen på stengler finnes for eksempelmargstråler, celler som overfører stoffer horisontalt i stengelen – næring frasilvev tilvedvev, ogvann og ioner fra vedvev til silvev. De fleste cellene i margstråler er parenkymceller.
Parenkym som bidrar med transport finnes også i for eksempel kjertler (som for eksempelnektarier), i overgangen mellom fruktvegg ogfrøemne (placenta) og iembryosekken.
I silvevet hosblomsterplanter finnes parenkymceller kalt følgeceller som ligger inntil de vannledende cellene (silrørene). Følgecellene overfører stoffer til silrørene, som selv ikke har noencellekjerne.Nakenfrøete planter har tilsvarende parenkymceller kalt albuminøse celler eller Strasburger-celler.
Primærbarken i røtter, som også består av parenkymceller, er forbundet til hverandre med mangeplasmodesmer som tillater vann å bevege seg inn mot rotas ledningsvev gjennom cellenes cytoplasma (symplastisk).
Parenkym med svært store luftrom mellom cellene kallesluftvev (aerenkym). Det kan for eksempel forsyne oversvømmede røtter medoksygen tilrespirasjonen, eller gjøre atfrø flyter av gårde og spres med strømmende vann.
Cellene i det innerste laget av primærbarken til røtter, kalt endodermis, er parenkymceller impregnert med et bånd av vannavstøtende stoffer (suberin og noen gangerlignin). Dette båndet kallesCasparys bånd, og sørger for at vann som trenger inn i rota ikke kan passere inn til rotas ledningsvev uten først å gå gjennomcytoplasma i endodermiscellene.
Lagring
Margen ogprimærbarken i stengler og røtter dannes av parenkym. Disse cellene lagrer ulike stoffer (cellene i primærbarken lagrer ofte stivelse). Parenkymceller i stengler som ikke har gjennomgått sekundær vekst inneholder ogsåkloroplaster.
Parenkymet i margstråler har ikke bare en transportfunksjon, men lagrer i tilleggstivelse,proteiner ogfettsyrer. Vannlagringsceller isukkulenter og lagringsceller som deler seg vertikalt ivedvev ogsilvev er andre eksempler på parenkym med lagringsfunksjon.
Regenerasjon og totipotens
Differensiert parenkym bevarer evnen til å kunne fungere sommeristem. Når en plante skades, deler parenkymceller seg og bidrar til sårheling og eventueltregenerasjon. Denne evnen kan tre i kraft også uten at planten blir skadet først. I røttene og stenglene til de fleste forvedete planter dannes nye korkkambier (fellogen) av parenkymceller fra gammelt silvev som blir meristematiske.
Om man dyrker envevskultur av parenkym som tilføres de rette mengdeneplantehormoner og næringsstoffer, kan det induseres til å danne en hel, ny plante. Dette kallestotipotens.
Parenkym i zoologien
Hos virvelløse dyr
Hosvirvelløse dyr uten sekundær kroppshule (flimmerormer,ikter og liknende) er det et indre, løst svampet vev der cellene er omgitt avvæske eller gelatinøstmateriale. I dette vevet ligger dyrets organer innleiret.
Hos virveldyr
Les mer i Store norske leksikon
- Skrevet av:
- Artikkelen inneholder tekst fra:
- Sist oppdatert:
- ,se alle endringer
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.