Palmene hører til deenfrøbladete plantene.Stammen er forvedet, men manglerårringer og sekundærtykkelsesvekst. De fleste palmer er trær og busker, men mange er ogsålianer (rottang med flere).Bladet består av bladplate, bladstilk og enbladslire som går hele veien rundt stammen.

Karakteristisk for palmer er at bladplaten er plissert (brettet langsbladnervene). Normalt splitter den seg opp langs nervene så bladet blir fjærformet (finnet) eller vifteformet når bladet er fullt utviklet. Noen få arter har hele blader. Ofte fliser bladsliren seg opp i trevler eller fiber. Noen arter har lukkede bladslirer som danner en karakteristisksylinder, kalt kroneskaft, omkring de uferdige bladene, som en forlengelse av stammen. De uferdige bladene i sentrum av kronen, særlig på arter med kroneskaft, danner ofte et mørt og velsmakende vev av betydelig størrelse som kallespalmehjerte (også kaltpalmemarg).

Blomstene hos enkelte arter ertokjønnede, men det vanlige erenkjønnede blomster. Palmer med enkjønnede blomster har enten hann- og hunnblomster på samme plante (sambu) eller på forskjellige planter (særbu). Blomstene sitter sammen iblomsterstander som kan være store og grenete.Frukten er ensteinfrukt, etbær eller ennøtt og har oftest bare ettfrø som er rikt på karbohydrater eller olje (kokospalme,oljepalme,betelpalme).

Palmefamilien omfatter 188slekter og 2585arter og er vidt utbredt itropiske ogsubtropiske områder; de eneste som i middelhavslandene går inn i Europa erdvergpalme ogkretapalme. De fleste palmene er knyttet til fuktig klima. Størst mangfold av arter fins i tropiskregnskog iMellom- ogSør-Amerika,Sundaøyene ogPapua Ny-Guinea. Noen palmer er karakteristiske for ørken, men vokser da kun på steder med tilgang tilgrunnvann. Eksempler på slike erdaddelpalme,dumpalme ogMedemia.

Palmer spiller ofte en viktig økologisk rolle på grunn av sitt store mangfold og ofte tallrike forekomst. Særligfruktene er en viktig ressurs for mangepattedyr,fugler ogfisk. De fleste palmene er tilpasset spredning med dyr. Blant pattedyr som som bidrar til frøspredning kan nevneselefanter (avdumpalme ogdelebpalme),gibboner (avArenga),snikekatter (avsukkerpalme ogfiskehalepalme),prærieulv (avWashingtonia),rødrev (avdvergpalme) ogagutier (avSocratea). Av fugler kan nevneshornfugl (avfiskehalepalme ogKorthalsia) ogpapegøyer (av en mengde ulike palmer). Fisken pacu bidrar til frøspredning avMauritia og andre palmer iAmazonas. Noen få palmer, særligkokospalme,Nypaogseychellpalme er tilpasset spredning medhavstrømmer.

De fleste palmene erinsektpollinerte, medbier,fluer ogbiller som de viktigste gruppene. Palmer som erpollinert av nattaktive biller, har ofte en kraftig temperaturhevning i blomstene (termogenese) som bidrar til spredning av duftstoffer som tiltrekker billene. Flaggermuspollinering er påvist hos noen få arter. Også vindpollinering forekommer.

Palmene er blant de mest anvendelige plantene. Ettergressfamilien ogerteblomstfamilien regnes familien som den nyttigste av alleplantefamilier. Deres betydning for mange mennesker iAmazonas og andre regnskogsområder kan vanskelig overvurderes. Få palmer er alment kjent i Norge, men palmefamilien har økonomisk betydning fra lokalt til globalt nivå.

Av palmer med spiselig frukt erdaddelpalme mest kjent hos oss, men ulike palmefrukter spises rå eller tilberedt og har mange steder stor betydning lokalt.Palmeolje ogpalmekjerneolje fra henholdsvis fruktkjøttet og frøene til afrikanskoljepalme produseres i enorme plantasjer i tropisk Asia, Afrika og Amerika. Mange mindre kjente palmer (Oenocarpus,Attalea med flere) er viktige kilder tilplanteoljer, men brukes bare på lokalt nivå selv om kvaliteten er høy. Sukker utvinnes fra plantesaften tilsukkerpalme,Nypa og flere andre arter.Sago utvinnes fra stammen avsagopalmer ogfiskehalepalmer.Palmevin høstes fra en rekke ulike arter, gjerne fra blomsterstanden eller fra palmens skuddspiss.Betelpalmen har stor kommersiell verdi i Sør- og Sørøst-Asia på grunn av frøene som er kilde til nytelsesmiddeletbetel.

Voks ogkarnaubavoks utvinnes fra henholdsvisvokspalmer ogkarnaubapalme. Visse palmer, særligelfenbenspalmer har en svært hardfrøhvite som brukes til knapper, smykker og lignende.

Palmeblad fra en rekke arter brukes til taktekking. Stammen av lianer somrotang brukes til møbelproduksjon. Av mange arter utvinnes ulike kvaliteter av fibre til fletting, tau, tepper og koster. Fibrene tas fra blader, bladstilker, bladslirer og frukter (kokospalmen). Bast utvinnes fra bladene tilRaphia.

Veden avkokospalme,palmyrapalme (seBorassus),daddelpalme og mange andre arter, er hard og brukes til tømmer. Veden består av grove bunter av ledningstrenger i en grunnmasse og er tett og hard mot stammens ytterside og mykere mot midten.Massetettheten varierer fra 0,4 til 1,2 g/cm³. Ved uttørking vil stammen ikke sprekke utenfra som en vanlig tømmerstokk, men få tørkesprekker innvendig. Palmetre egner seg ikke til produksjon av planker og bord, men brukes som konstruksjonsmateriale i rund tilstand, eller kløyvd på midten.

Dessuten har palmene verdi som prydplanter. Mange arter brukes som gatetrær og i parker i varme land (kanaripalme,kongepalme, med flere). Andre arter dyrkes i veksthus og som stueplanter. I Norge gjelder dette blant annetdvergpalme,kanaripalme,viftepalmer,kentiapalme,kokospalme,fiskehalepalme,Dypsis lutescens ogChamaedorea.

• kokospalme
• daddelpalme
• oljepalme
• frøspredning