påske
Påske. I kristne kirker er påsken årets viktigste høytid. Det sentrale er mysteriet på Golgata, Kristi lidelse, død og oppstandelse. Maleri av italienskeAntonello da Messina fra 1400-tallet, National Gallery, London.
Påske er den viktigste høytiden ikirkeåret både for denkatolske, denortodokse og deprotestantiske kirkene. Historisk sett går denkristne påsken tilbake på en av de store årlige høytidene i tidligjødedom, nemligpesach. Påsken viderefører også rituelle tradisjoner fraromersk feiring av våren med fokus på ny vekstperiode og nytt liv. Dette temaet fant gjenklang i det kristne påskebudskapet omJesu død og oppstandelse.
I norsk allmennkultur er påsken kjent som vårhalvårets lengste offentligeferie, og den markerer skillet mellomvinter ogvår i store deler av landet. Påsken er i allmennkulturen ofte assosiert medhytteferie og skiturer,påskekrim og med mange kulturtilbud i byene. Blant allmennkulturens påskesymboler erpåskeliljer og andre gule blomster,gåsunger (f.eks. fraseljetrær), gule kyllinger ogpåskeegg. Typisk påskemat erlam.
Den kristne påsken feires på første søndag etter førstefullmåne ettervårjevndøgn.
Innenfor dagens alternative religion (jamførnyreligiøsitet) er det noen, særligneopaganister, som feirerostara rundt vårjevndøgn. Det er en vanlig forestilling at ostara har røtter i førkristen tid, men dette er ikke vitenskapelig fundert.
Tidlig jødisk påske
Ordet påske stammer fra det bibelhebraiske ordetpesach som betyr «gå forbi, hoppe over». Ifølge bibelfortellingen slodødsengelen ihjel alle førstefødte i Egypt, men engelen hoppet over de husene der folket hadde strøket blod på dørstolpene sine (2. Mosebok kapittel 12 og 13; 5. Mosebok 16, 1–8). Dette førte til atFarao lot Israelsfolket reise fra Egypt.
I denne tradisjonelle festen blepåskelammet slaktet om ettermiddagen den 14. dag i månedennisan. Måltidet, der lammet ble spist sammen med usyret brød og bitre urter, ble spist utover kvelden, som i henhold til jødisk tidsregning blir den 15. nisan. Dette var den festen som Jesus ifølgeevangeliene feiret med sine disipler rett før han døde, og som i kristen tradisjon finner sted påskjærtorsdag.
Dagens jødiske pesach-feiring er annerledes enn den tidlige jødiske påsken som er beskrevet i bibeltekstene. Det er ikke lenger jødisk tradisjon å spise lam.
- Les mer ompesach
Kristen påske
Påsken ble den første offisiellekristne høytiden. Den ble feiret til minne omJesu lidelse, død og oppstandelse – som ifølge evangeliene fant sted nettopp under den jødiske påskefeiringen iJerusalem.
Opprinnelig ble den kristne festen feiret samtidig med jødenespesach, men etter hvert ble den lagt til nærmeste søndag, dagen for Kristioppstandelse. Datoen bestemmes av månekalenderen og feires den første dagen med fullmåne etter vårjevndøgn. Førti dager før påske innledesfastetiden hvor man skal avholde seg fra å spise kjøtt, søtsaker og fettholdige matvarer. Senere ble synkroniseringen mellom kristen og jødisk påske ytterligere forskjøvet ved at de to tradisjonene beregnet årets gang med ulike kalendere.
Merkedager i den kristne påsken
Den stille uke er betegnelsen på uken mellompalmesøndag ogpåskedag.
Påskeuken er uken mellom første påskedag og andre søndag etter påske (som er navnet på søndagen som kommer én uke etter første påskedag). Denne perioden er fra gammelt av kalt påskeoktaven og inkluderer søndagene i begge ender av perioden.
På folkemunne benyttes begrepet påskeuken ofte om uken mellom palmesøndag og første påskedag, altså det som i kirkelig språkbruk kallesden stille uke.
Palmesøndag
Palmesøndag er søndag før påske. Den feires til minne om Jesu inntog i Jerusalem. Ridende på et esel ble Jesus hyllet som en konge, og folk strødde palmegrener på veien til ære for ham (Matteus 21, 1–11 og paralleller).
Ikatolsk tradisjon er presten kledd i en rød kappe som symbol på den korsfestede Jesus. Dagen blir feiret med en prosesjon i tilknytning til søndagsmessen hvor deltagerne holder oliven- eller palmeblader i hendene. Tradisjonen med gåsunger går antakelig tilbake på forsøk på å symbolisere disse palmene i en nordisk kontekst.
Skjærtorsdag
Ikirkeåret blir skjærtorsdag markert til minne om innstiftingen avnattverden. Dette motivet er brukt av mange kunstnere, blant andreLeonardo da Vinci.
Skjærtorsdag er torsdag i den stille uke. Den feires i kirken til minne om at Jesus, etter denne tidens jødiske tradisjon, på denne kvelden spiste påskemåltidet med sine disipler, og at han i løpet av dette måltidet innstiftetnattverden (se Markus 14, 22–25 og paralleller). Dagen markerer slutten på fastetiden. Dette var også kvelden da Jesus vasketdisiplenes føtter, og navnet «skjærtorsdag» kommer antakelig fra det gammelnorskeskira, som betyr «renselse», og som skulle henspille nettopp på fotvaskingen.Fotvasking er et symbol på kristen nestekjærlighet og inngår i dag ofte som et ledd i kirkelige ritualer i protestantiske kirker. I den katolske kirken kan ogsåpaven foreta fotvasking.
I katolsk tid i Norge ble de som var lyst ibann offentlig tatt opp igjen i kirkens samfunn på denne dagen.
Langfredag
Langfredag er fredag i den stille uke. Dagen feires til minne om Jesu død (se Markus kapittel 14–15 og paralleller). Dagen var en bots- og fastedag, og framiddelalderen av ble det holdt en egen gudstjeneste på denne dagen, som er forskjellig fra den vanlige messen, særlig ved at det ikke innvies nyenattverdselementer.
Iden katolske kirken markeres dagen mange steder ved at bilder av Jesus dekkes med et svart klede som tegn på hans død.
IDen norske kirke erliturgien denne dagen enklere enn vanlig; det er den eneste dagen den liturgiske fargen svart kan velges. Det prekes over Jesu lidelseshistorie, som leses i sin helhet (se Matteus kapittel 26 og 27, Markus 14 og 15, Lukas 22 og 23, Johannes 18 og 19).
Påskeaften
Påskeaften er kvelden før påskedag. Denne natten ble tidlig feiret som våkenatt fra lørdag kveld til søndag morgen. Lyssymbolikken ble markert med lys i og utenfor kirkene og ble et viktig aspekt ved påskefeiringen, som et tegn på at «Kristus er verdens lys». Tradisjonelt var dette siste dag i fasten. I nyere tid er det blitt vanlig å feire lysmesse natt til første påskedag, og slik symbolsk følge Kristus fra mørket (døden) til lyset (livet).
Påskedag
Påskedag er dagen da Jesus, ifølge evangeliene, stod opp fra de døde (Matteus 28, 1–10 og parallelle tekster i desynoptiske evangeliene og Johannes kapittel 20). Tradisjonelt regnes dette i kirkene som den hendelsen all kristen tro er bygget på. Kirkens erkjennelse av at Jesus var stått opp, startet ifølgeDet nye testamentet påskemorgen med at kvinnene som kom til graven for å stelle Jesu legeme, fant graven tom (Lukas 24, 1–12).
Påskemorgenens gudstjeneste er fortsatt høydepunktet i de store kirkenes påskefeiring. Andre påskedag er mandagen etter påskedag.
Påske i de ortodokse kirkene
Ide ortodokse kirkene forberedes påske med 55 dagersfaste, det vil si at de troende, i prinsippet, kun spiservegetarisk mat. I selve påskeuken gjennomføres daglige, lange gudstjenester hvor påskedramaet følges tett. Kristi gjenoppstandelse feires med midnattsliturgi på påskeaften. Da brytes fasten, og de troende vender hjem for å innta et festmåltid. Påskedagen feires med gjensidige visitter og servering av festmat.
Påskefeiringen erkirkeårets viktigste og mest krevende markering. Kirken aksepterer imidlertid at ikke alle troende klarer å overholde de strenge fastereglene. Det er derfor stor variasjon når det gjelder fastepraksis.
Ulike kalendere for tidfesting av påske
Påskekort fra cirka 1916. Skikken med påskeegg går tilbake tilmiddelalderen og henger sammen med fasteskikker og med velsignelse av det kommende års grøde.
I Norge er påskens innhold for mange ferie, gjerne på fjellet, med ski og sol over hvite vidder.
Påkirkemøtet iNikea i 325 ble det bestemt at den kristne påsken skulle feires på første søndag etter første fullmåne ettervårjevndøgn. Regelen ble presist utformet avDionysius Exiguus på 500-tallet: Påskesøndag skal være første søndag etter førstefullmåne etter 21. mars. Denne vestlige måten å beregne datoen for påsken på retter seg etter den sykliske månen, altså en tenkt måne som beveger seg med jevn hastighet, ikke etter den virkelige. I vår tid er det flere ganger foreslått å legge påsken til en bestemt søndag, uavhengig av måneåret, for eksempel første søndag i april, men så langt har den tradisjonelle måten å tidfeste påsken på holdt stand mot alle endringsforslag.
Den tidligste datoen påskesøndag kan falle på i den vestlige kalenderen, er 22. mars. Dette inntraff sist i 1818 og vil gjenta seg i 2285. Den seneste mulige datoen for første påskedag er i denne kalenderen 25. april. Dette fant sist sted i 1943 og vil gjenta seg i 2038. I 2019 falt den vestlige kalenderens første påskedag på søndag 21. april.
Deortodokse kirkene i Øst-Europa følger den eldre,julianske kalenderen i sin beregning av årets høytider. Deres påske faller som regel senere enn påsken i den vestlige kalenderen. I 2016 falt den ortodokse (østlige) første påskedag så sent som 1. mai.
Den jødiske kalenderen følger ikke dengregorianske kalenderen som ligger til grunn for den vestlige verdens kalender. Derfor kan jødisk pesach og den kristne (vestlige) påsken komme på ulike tidspunkt. I 2017 feiret vestlig tradisjon første påskedag 16. april, med den stille uke fra 9. april, mens den jødiske kalenderen tidfestet pesach til 10.–18. april.
Påskesøndager (vestlig tradisjon) 2009–2029
- 2009: 12. april
- 2010: 4. april
- 2011: 24. april
- 2012: 8. april
- 2013: 31. mars
- 2014: 20. april
- 2015: 5. april
- 2016: 27. mars
- 2017: 16. april
- 2018: 1. april
- 2019: 21. april
- 2020: 12. april
- 2021: 4. april
- 2022: 17. april
- 2023: 9. april
- 2024: 31. mars
- 2025: 20. april
- 2026: 5. april
- 2027: 28. mars
- 2028: 16. april
- 2029: 1. april
Påskesøndager (østlig tradisjon) 2009–2029
- 2009: 19. april
- 2010: 4. april (sammenfallende med vestlig tradisjon)
- 2011: 24. april (sammenfallende med vestlig tradisjon)
- 2012: 15. april
- 2013: 5. mai
- 2014: 20. april (sammenfallende med vestlig tradisjon)
- 2015: 12. april
- 2016: 1. mai
- 2017: 16. april (sammenfallende med vestlig tradisjon)
- 2018: 8. april
- 2019: 28. april
- 2020: 19. april
- 2021: 2. mai
- 2022: 24. april
- 2023: 16. april
- 2024: 5. mai
- 2025: 20. april (sammenfallende med vestlig tradisjon)
- 2026: 12. april
- 2027: 2. mai
- 2028: 16. april (sammenfallende med vestlig tradisjon)
- 2029: 8. april
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
- Skrevet av:
- Sist oppdatert:
- ,se alle endringer
Kommentarer (9)
skrevhåvard bønes
svarteTerje Stordalen
skrevLars Alm
svarteMari Paus
skrevErlend Skjelten
I innleiinga står det "Påsken viderefører også rituelle tradisjoner fra romersk feiring av våren med fokus på ny vekstperiode og nytt liv.", noko som ikkje blir nemnd igjen. Kva for romerske rituelle tradisjonar er det her snakk om?
svarteHallgeir Elstad
Hei igjen,
det kan for eksempel være snakk om skikken med påskeriset og faktisk det å rise hverandre med greiner som en type fruktbarhetsrite som går langt tilbake. Det er også mulig å si dette om egget som livssymbol. Egget kan også gis en eksplisitt kristen tolkning knyttet til liv og oppstandelse.
Vh Hallgeir Elstad
svarteErlend Skjelten
Takk for svaret. Er der noko kjelde som viser faktisk kontinuitet mellom romerske riter og moderne påskefeiring? Slik eg har skjønt det, er der ingen som nemner påskeegg før mellomalderen, t.d.
svarteHallgeir Elstad
Hei igjen,
det med konkrete kilder som kan bekrefte en sammenheng kan nok være vanskelig. Det er nok i første rekke snakk om slutninger gjennom analogi og tolkninger ut fra dette,
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.
Fagansvarlig forKristne ritualer og symboler
