Oud er en korthalsetarabisklutt med fire eller fem dobbeltstrenger, eller såkalte strengekor. Oud betyr tre, og instrumentet fikk navnet for å skille det fra instrumenter lagd av annet materiale.

Den moderne ouden har sannsynligvis utviklet seg fra denassyriske lutten. Lignende instrumenter finnes spredt over et stort område iMidtøsten,Nord-Afrika og deler avSentral-Asia, hvor de har vært brukt i flere tusen år. I den arabiske verden er ouden et av de aller mest populære instrumentene og kan sammenlignes medgitarens popularitet i den vestlige verden.

Det finnes to hovedtyper av oud; en tyrkisk utgave og en litt mindre arabisk variant. Instrumentet brukes både som soloinstrument og til åakkompagnere sang. Ouden spilles vanligvis med et bøyelig eller fleksibeltplekter, som ofte kalles risha (fjær). Man spiller ikkeakkorder på instrumentet, men man oppnår i stedet en form forflerstemmig spill gjennom raske vekslinger mellom høye og dype toner. Det finnes en rekke stemmemåter på instrumentet. Den arabiske ouden er vanligvis stemt G-A-D-G-C, med en ekstra basstreng i C eller E, mens den tyrkiske ouden gjerne er stemt D-A-E-H-A-E.

Ouden er forløperen for den europeiske lutten, som hadde sin glanstid på 1500- og tidlig på 1600-tallet.Maurerne brakte instrumentet til områdetAndalucia iSpania, mens korsfarerne tok det med seg tilbake til andre deler avEuropa. Ouden skiller seg fra den europeiske lutten først og fremst ved at den har en mindre hals og ingen tverrbånd.