Inorske utsagnssetninger er som regel ordstillingensubjekt –verb –objekt. Eksempel: Kari skrev brevet. Man sier derfor at norsk er et SVO-språk.

Spørresetninger i norsk har vanligvis rekkefølgen verb – subjekt – objekt. Eksempel: Skrev Kari brevet?

I språk somlatin ogtyrkisk (ogtysk ileddsetninger) er ordstillingen subjekt – objekt – verb (SOV-språk), mens språk somarabisk ogirsk har rekkefølgen verb – subjekt – objekt i utsagnssetninger (VSO-språk).

I språk hvor densyntaktiske funksjonen til setningsleddene angis ved bøyningsendelser, for eksempelkasus, kan ordstillingen være nokså fri. Ilatin betyr for eksempelPaulus scribit litteras oglitteras scribit Paulus begge det samme (Paulus skriver et brev). Forskjellen er at i det første tilfellet fremheves Paulus og i det andre brevet.

På norsk kan vi også av og til bruke ordstillingen til denne typen fremheving. Vi kan for eksempel siBrevet har Pål skrevet, hvor Pål ersubjekt, mensobjektet, brevet, er fremhevet.

• setning
• grammatikk