Opplevelse er innholdet av en persons subjektive erfaring, av ytre sansepåvirkning (persepsjon), emosjonell tilstand (følelse), tankeprosesser,motivasjon og annet. Opprinnelig ble den introspektive analyse og kartlegging av opplevelseselementer betraktet sompsykologiens viktigste oppgave. Denne form for psykologi møtte fra omkring 1900 sterk kritikk fra mange hold, og etterbehaviorismens innflytelse ble studiet av opplevelse betraktet som uvitenskapelig, blant annet på grunn av at en persons opplevelser ikke kan gjøres allment tilgjengelig forobservasjon.

Innen mange retninger i moderne psykologi har studiet av opplevelse igjen fått en sentral plass (se for eksempelfenomenologisk psykologi). I motsetning til den tidligere introspektive psykologien betoner man gjerne opplevelsers personlige preg, deres betydning for menneskets handlinger, og man prøver å finne de sentrale dimensjoner i individets opplevelsesverden, slik de viser seg i selvopplevelse, oppfatning av andre og av tingene i omgivelsene.