En oppdragstaker er ikke enarbeidstaker, for i motsetning til en arbeidstaker er oppdragstakeren ikkeansatt hos enarbeidsgiver. I dette ligger det at det også er forskjell mellom oppdragstakere oginnleide arbeidstakere. Innleide arbeidstakere er ansatt i etbemanningsforetak som er vedkommendes arbeidsgiver, mens oppdragstakere erselvstendig næringsdrivende som ikke har noen arbeidsgiver.

Typisk for en oppdragstaker er at vedkommende eier sine egne maskiner, redskaper og andre hjelpemidler som er nødvendige for å utføre arbeidet. En oppdragstaker har også den økonomiskerisikoen for arbeidsresultatet. En oppdragstaker kan være arbeidsgiver for arbeidstakere som er ansatt hos vedkommende. En arbeidstaker kan derimot ikke bruke medhjelpere for egen regning.

Når det gjelderarbeidstid, er en oppdragstaker i motsetning til en arbeidstaker ikke omfattet av bestemmelsene iarbeidsmiljølovens kapittel 10. En arbeidstaker er undergitt arbeidsgiversstyringsrett, slik at det eksisterer et avhengighets- og underordningsforhold, mens en oppdragstaker ikke har plikt til å underordne seg oppdragsgiverens ledelse og kontroll. Oppdragstakere er ikke omfattet av det vernet som arbeidsmiljøloven gir arbeidstakere, og de har ikke krav påferiepenger. De får vanligvis ikkelønn til faste tidspunkter, for eksempel en fast dag i måneden, og de er ikke omfattet av arbeidsmiljølovens regler omoppsigelse og oppsigelsesvern og omavskjed.

Fram til 2023 var det ikke noen definisjon av oppdragstaker iarbeidsmiljøloven eller andrelover. Likevel var det ganske klart hva som skiller en oppdragstaker fra en arbeidstaker, fordidomstoler,advokater og arbeidslivets organisasjoner ofte har brukt begrepet. Det er særlig viktig atHøyesterett har avsagt noendommer der grensen mellom arbeidstakere og oppdragstakere ble trukket opp.

Ved en endringslov av 17. mars 2023 ble begrepene oppdragstaker og oppdragsgiver tatt inn i arbeidsmiljøloven flere steder med virkning fra 1. januar 2024. Blant annet ble definisjonen av arbeidstaker i lovens § 1-8 utvidet, med enpresisering av hva som skiller en arbeidstaker fra en oppdragstaker. Det heter at ved avgjørelsen av om en person er det ene eller det andre, «skal det blant annet legges vekt på om vedkommende løpende stiller sin personlige arbeidskraft til disposisjon, og om vedkommende er underordnet gjennom styring, ledelse og kontroll». Hvis dette ikke er tilfellet, peker det i retning av at vedkommende er oppdragstaker.

I den reviderte § 1-8 står det også at det skal legges til grunn av det er et arbeidstakerforhold «med mindre oppdragsgiver gjør det overveiende sannsynlig at det foreligger et selvstendig oppdragsforhold». Utgangspunktet er altså at det foreligger et forhold mellom en arbeidstaker og en arbeidsgiver, og at det derfor er nødvendig med enarbeidsavtale.Bevisbyrden for det motsatte ligger hos arbeidsgiver/oppdragsgiver.

• arbeidstaker
• arbeidsrett
• arbeidsmiljøloven