Opiumsvalmuen kan bli opptil 1,5 meter høy og har storeblomster i farger som hvit, rosa, lilla eller rød. Blomstene sitter enkeltvis, har mangepollenbærere, fire rundekronblad, og to til trebegerblad som raskt faller av.Stengelen er hul og rak med få forgreininger. Frukten er enkapsel med porer i toppen som slipper ut mange småfrø når den er moden.Bladene er alternerende, avlange og tannete. Hele planten inneholder hvit eller gråmelkesaft (lateks) og har, bortsett fra blomstene, en blågrønn farge.

Man antar at opiumsvalmuen opprinnelig kommer fra områder i Sørøst-Europa og Sørvest-Asia, men planten dyrkes i dag i en rekke ulike land og er også forvillet mange steder. Dyrking av opiumsvalmue er som regel strengt regulert.

Opiumsvalmuen er kilden til rundt 80alkaloider (en gruppe nitrogenholdige forbindelser som finnes i planter) og utnyttes kommersielt til produksjon av smertestillende stoffer sommorfin ogkodein. Andre kjente alkaloider utvunnet av opiumsvalmuen erpapaverin (brukes blant annet ved mage- og tarmproblemer),noskapin (en viktig hostemedisin) og verapamil (brukes ved høytblodtrykk ogangina).

Stoffer som er fremstilt fra opium går under fellesbetegnelsenopiater, og mange av disse er svært avhengighetsdannende. Mange anvendes derfor bare til medisinsk bruk når det er høyst nødvendig. Siden mange opiater nå kan fremstillessyntetisk, bruker man i dag heller ordetopioider – en fellesbetegnelse på stoffer som virker på opioidreseptorer isentralnervesystemet.

Tradisjonelt har opium blitt ekstrahert ved å skjære et snitt i den umodnekapselen (frukten til opiumsvalmuen) og så vente på atmelkesaften pipler ut. Saftdråpene skrapes av frukten, trilles til kuler og tørkes deretter i solen. Fra denne tørkede massen kan man ekstrahere en rekke ulike stoffer. I dag brukes også andre deler av planten for kommersiell produksjon av medisin.

Opium og mange opiumsbaserte stoffer er også velkjenterusmidler. I 2019 var 83 prosent av alle narkotikautløste dødsfall i Norge knyttet til bruk avopioider. Rundt 20 prosent av dødsfallene var knyttet tilheroin, og så mye som 31 prosent av dødsfallene var knyttet til andreopioider sommorfin,kodein ogoksykodon. Rusmiddeletheroin (fra tysk «heroisch» som betyr heltemodig) ble først isolert iTyskland i 1874 og ble lenge brukt i ulike medisiner. Stoffet er svært avhengighetsdannende og er i dag forbudt i Norge og mange andre land. I dag kommer mye av verdensheroin fra dyrking av opiumsvalmue iAfghanistan, men også fra land somMyanmar,Thailand,Vietnam,Laos,Pakistan,Mexico ogColombia.

I tillegg til produksjon av medisinske og narkotiske stoffer, brukesfrøene og planteoljen til bakverk og matlaging. Disse delene inneholder svært litealkaloider. Plantearten er også en viktigprydplante.

Opiumsvalmuen er en av menneskehetens eldste medisinplanter og har blitt benyttet helt sidenneolittisk tid (6000 år siden).Før vår tidsregning er det blant annet kjent at arabere, romere og grekere brukteopiumskapsler som medisin og rusmiddel.

Planten var også en viktig brikke iopiumskrigen. Denne krigen utspilte seg mellomStorbritannia ogKina i perioden 1839 til 1842, og sies å markere starten på Kinas moderne historie. I opptakten til denne krigen ble opium smuglet inn i Kina for å øke handelen med vestlige land. Kina hadde på den tiden et svært lukket marked, mensølv ogopium var blant de få varene kineserne var interessert i å bytte til seg. Smuglingen av opium inn i Kina førte til et massemisbruk verden knapt har sett maken til siden, og dette gjorde landet svært ustabilt. Det har blitt sagt at på 1700-tallet var opiumshandelen like innbringende somkokainhandelen på 2000-tallet.

• valmuefamilien
• opium
• opioider
• opiumskrigen
• morfin
• kodein
• heroin
• legemidler – historikk

• Narkotikautløste dødsfall 2019 (Folkehelseinstituttet)

• Bill Laws (2020)Femti planter som endret historiens gang. Font forlag.