Omvendelse, overgang fra enreligion til en annen, ofte ledsaget av enrituell prosess (opplæring,trosbekjennelse,dåp ellerinnvielse). Ordet kan også sikte til en indre prosess, en bevisst overgang fra avvisning av tro (ateisme) eller likegyldighet til tro. Prosessen kan være plutselig eller gradvis. Uttrykket omvendelse brukes hovedsakelig innenfor kristen tradisjon. Der det ikke dreier seg om en plutselig indre opplevelse, eller overgang til ikke-kristnetrossamfunn, brukes oftere ordetkonvertering.

Enkelte religionssamfunn legger vekt på omvendelse som en plutselig, tidfestet begivenhet; ofte kan dette være en betingelse for medlemskap i gruppen. Dette gjelder særlig enkelte kristneprotestantiske grupper, både i og utenfor de storekirkesamfunnene. Der hvor omvendelse blir et massefenomen, tales det i disse kretser omvekkelse. Omvendelse omtales ofte av de troende som «gjenfødsel».

Omvendelse synes å forutsette en individuell eller kollektiv krisetilstand der gamlesymboler og trossannheter ikke lenger fungerer. Den individuelle omvendelse har vært inngående studert innenreligionspsykologien. Den klassiske studien er W. James'The Varieties of Religious Experience (1902).