Okkultismen utviklet seg parallelt med naturvitenskap og kunst. Mange okkulte tekster ble oversatt tillatin fraarabisk,hebraisk,gresk og så videre. Et eksempel er jødisk Kabbala, som ble inkorporert i vestlig okkultisme. Da jødene måtte forlate Spania etterFerdinand 5s utvisningsordre i 1492, tok de med seg kabbalistisk litteratur til heleEuropa.

Blant de europeiske tenkerne som skrev om kabbalistisk tankegods varParacelsus (1493–1541),Heinrich Cornelius Agrippa (1486–1538) ogGiovanni Pico della Mirandola (1463–1491).

Eliphas Levi ga i 1855 ut bokaDogme et Rituel de Haute Magieom magi. De neste 20 årene fulgte han opp med bøker om blant annet magiens historie, magiske ritualer og kabbala. Han harmoniserte ulike okkulte systemer, så som kabbala ogtarotkortene. Levi var en sentral representant for den franske okkultismen på 1800-tallet. Den var preget av en uttaltantiklerikalisme og i likhet med denteosofiske bevegelsen opptatt avspiritisme og harmonisering av magi og vitenskap. En viktig representant for okkultismen i Frankrike varGerard Encausse, kalt Papus, en av grunnleggerne avmartinismen (1886).

I 1875 bleTeosofisk Samfunn stiftet. Det fikk stor innflytelse, og opprettelsen av samfunnet blir ofte forstått som startpunktet for moderne okkultisme. De var pådrivere for det nye universitetsfagetreligionshistorie, og de oppholdt seg mye i India – ikke for åmisjonere, men for å lære om og avhinduismen og særligbuddhismen. Mange teosofer regnet seg for øvrig som buddhister. De mente at alle religioner dypest sett var identiske. Vestens religioner hadde enesoterisk kjerne (esoterisk: kun for innvidde) men i Østens religioner var denne kjernen åpen for alle (eksoterisk), altså ikke skjult. Læren omkarma oggjenfødsel sto sentralt i alle religioner, selv om den kunne være skjult. Teosofene mente også at naturvitenskapen, særligutviklingslæren, støttet reinkarnasjonstanken. De såEgypt som «alle religioners mor» og hevdet å bli veiledet av et brorskap av avdøde mestere (mahatmaer) som levde videre på et åndelig plan.

1800-talls-okkultismen ga seg mange uttrykk, og en losje som ble kjent for sin mer praktiske tilnærming til magi, varDet gylne daggry (Hermetic Order of the Golden Dawn), stiftet i England i 1888. I regi av denne losjen ble det arrangert omfattende ritualer, og medlemmene satte seg inn i både vestlig okkultisme og sider ved indisk religion som de kombinerte med (en fantasifull versjon av)egyptisk religion. Ordenen hadde en omfattende portefølje av magiske verktøy, frakabbala tilenokiansk magi – ofte forstått somselvutvikling. De inkorporerte også folkelig magi inn i dette omfattende repertoaret, blant annet geomansi ogsigill-magi fra gamlegrimoirer (svartebøker).

På 1900-tallet videreutvikletRudolf Steiner teosofien og tillaJesus og vestlig kultur og religion større betydning enn hva grunnleggerne av Teosofisk Samfunn hadde gjort. Steiner stiftetAntroposofisk selskap i 1913 og brukte begrepet «åndsvitenskap» om den okkulte erkjennelsesveien.Antroposofien er til dels praktisk orientert (jamførsteinerskoler,biodynamisk jordbruk med mer) og er nok den formen for okkultisme som har betydd mest i Norge – i hvert fall før 1980-årene.

En annen okkultist med stor innflytelse tidlig på 1900-tallet varAleister Crowley. Han harmoniserte forskjellige symbolsystemer – med kabbala som basis – på en måte som gjorde ham til en viktig premissleverandører for moderne okkultisme. Han fortolket også ritualer som for eksempel påkallelse av førkristne guder som en form for selvutvikling. Samtidig forsto han seg selv som profet for en ny religion, kaltthelema.Innflytelsen fra Crowley kan spores iwicca,kaosmagi,scientologi og andre nyreligiøse bevegelser, så vel som i kunst og kultur (for eksempelLed Zeppelin).

I løpet av de to verdenskrigene brøt mange okkulte nettverk sammen, men den okkulte impulsen dukket opp igjen som et element i ungdomsopprøret på 1960–1970-tallet og er i dag det ideologiske grunnlaget foralternativbevegelsen.