offentlighet
Offentlighet er et ord som har flere ulike betydninger. Alle har å gjøre med åpen utveksling avinformasjon, ideer, synspunkter og argumenter. Det handler altså om noe som eroffentlig i betydningen at folk har mulighet til å få vite om det, i motsetning til noe som er hemmelig, skjult eller holdt innenfor en liten krets av mennesker.
Ordet har tre hovedbetydninger:
- For det første kan offentligheten betypublikum, folk,samfunnets medlemmer, som når man sier at «dette må gjøres kjent for offentligheten».
- For det andre kan offentligheten bety de møtestedene og kanalene der samfunnets medlemmer utveksler opplysninger og meninger. Offentligheten i denne betydningen omfattermassemedier,sosiale medier, åpne møter og lignende arenaer for informasjonsutveksling ogdebatt.
- For det tredje kan offentlighet bety det at informasjon er åpent (offentlig) tilgjengelig for dem som er interessert, eller regler om at visse typer informasjon skal være åpent tilgjengelig, som i det såkalteoffentlighetsprinsippet og ioffentlighetsloven.
Ordet offentlighet brukes derimotikke om at noe eroffentlig i betydningen at det er drevet avstaten,kommunene ogfylkeskommunene. Denne delen av samfunnet kalles derimot ofte foroffentlig sektor.
Offentligheten som møtested
Én hovedbetydning av ordet offentlighet er de offentlige møteplassene og kanalene der samfunnets medlemmer utveksler meninger og opplysninger. Utvekslingen kan skje ved at for eksempeljournalister,eksperter,politikere eller kjente personer som ytrer seg til et stort publikum, eller det kan være vanlige samfunnsmedlemmer som deler sine tanker med hverandre. Offentligheten i denne betydningen omfatter for eksempelnettsteder somVG.no eller Store norske leksikon,sosiale medier der brukerne deler innhold åpent for mange, og debattmøter mellom depolitiske partiene i forbindelse medvalgkamp. Flere eksempler erdemonstrasjoner, lokale folkemøter i forbindelse med omstridte saker, og trykteaviser,bøker ogtidsskrifter. Debattene for eksempel i etkommunestyre eller iStortinget er også del av offentligheten, fordi møtene er åpne for tilhørere og fordi innholdet i debattene gjerne formidles videre av ulike medier.
Ofte snakker man omoffentligheten (i bestemt form) som en samlebetegnelse på alle de offentlige møteplassene og kanalene for debatt og utveksling av informasjon i et samfunn. Man kan også snakke om ulike offentligheter i ett og samme samfunn, for eksempel der ulike grupper innenfor samfunnet systematisk henter informasjon fra ulike medier og for det meste diskuterer med andre innenfor sin gruppe.
Hvordan offentligheten er organisert i et samfunn har betydning for kvaliteten påsamfunnsdebatten og for hvor godtdemokratiet fungerer. Dessuten har det betydning for hvem som harmakt oginnflytelse.Staten legger avgjørende rammer for offentligheten: Det er blant annet stor forskjell på verdens land når det gjelder om innbyggerne harytringsfrihet og om offentlige ytringer er underlagt statligsensur. Det har dessuten store konsekvenser hvilke møteplasser og kanaler folk faktisk bruker til å ytre seg og til å motta informasjon og argumenter, hvem som eier mediene, hvordan de styres, hvem som kommer til orde i mediene og hva det koster å få tilgang til innholdet. I Norge forsøker staten å bidra til en mangfoldig og velfungerende offentlighet blant annet gjennommediestøtte og gjennom medieeierskapsloven som følges opp avMedietilsynet.
Endringer ikommunikasjonsteknologi forandrer offentligheten. På 1900-tallet var framveksten avradio ogTV viktige endringer. Siden 1990-tallet harinternett fått stor betydning ved å gjøre informasjon lettere tilgjengelig og å legge til rette forsosiale medier. Et særtrekk ved de sosiale mediene er at det ofte er glidende overganger mellom offentlig og privat kommunikasjon – altså om ytringene tilhører offentligheten eller ikke. Noen utvekslinger på sosiale medier er synlige og tilgjengelige for så få at de kan regnes som privat kommunikasjon. Andre utvekslinger omfatter så mange at det klart er snakk om offentlige ytringer.
Offentligheten i betydningen møteplasser, kanaler og og arenaer for debatt, kalles på engelskthe public sphere. Offentligheten i denne betydningen er et viktig forskningsfelt forsamfunnsvitenskapelige fagdisipliner somsosiologi,statsvitenskap ogmedievitenskap. En svært innflytelsesrik studie av den historiske utviklingen av offentligheten erJürgen Habermas' bokBorgerlig offentlighet (tysk originaltittel: Strukturwandel der Öffentlichkeit), først utgitt i 1962.
Offentlighet som prinsipp om åpenhet
Offentlighet kan også bety at noe er åpent tilgjengelig og ikke lukket eller hemmelig. Særlig når det gjelder virksomheten tilstaten,kommunene ogfylkeskommunene, finnes det regler om at informasjon og opplysninger som hovedregel skal være offentlige når det ikke er gyldig grunn til å holde dem tilbake, og at visse typer møter ogrettssaker skal være åpne for tilhørere.
Seoffentlighetsprinsippet,offentlighetsloven ogmeroffentlighet. Disse reglene har stor praktisk betydning forjournalistersmulighet til å bringe nyheter om styringen av samfunnet.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.
Fagansvarlig forSosiologisk teori
