Objektrelasjonsteori er en nyere psykodynamisk personlighetsteori som vektlegger individets interaksjon med ytre og indre bilder av andre personer. Teorien står i motsetning til tradisjonell psykoanalytisk personlighetsteori, som vektlegger de dynamiske forhold innen personligheten. De fremste representantene for objektrelasjonsteori erMelanie Klein, Ronald Fairbairn,Donald W. Winnicott og Heinz Kohut.

Gode objektrelasjoner innebærer at man har en grunnleggende god selvfølelse og kan forholde seg til at andre mennesker både har gode og mindre gode sider. Dårlige objektrelasjoner kjennetegnes først og fremst vedsplitting, at man deler mennesker i enten helt gode eller helt onde objekter.