Nygresk er etindoeuropeisk språk som hovedsakelig brukes iHellas og påKypros. Nygresk snakkes også i mindre grad iAlbania,Armenia,Italia,Romania,Tyrkia ogUkraina.

Nygresk foreligger i tre varianter:

1. Lokale dialekter som faller i to hovedgrupper, nordgresk og sørgresk
2. Katharévousa er detarkaiserende, «rene» skriftspråket, som knytter seg til den strenge tradisjonen frabysantinsk tid ogkoiné-perioden. Det ble administrasjons- og skolespråk i det nyopprettede greske kongedømmet (1830). Katharévousa har fremdeles en sterk stilling innen kirken.
3. Dimotikí, «folkespråket», har mangelånord (særlig fratyrkisk og venetiansk, i mindre grad fraalbansk ogslavisk), det er standard talemål (bymål), og det brukes i dag i all nygresk skjønnlitteratur.

Avis- og jusspråk viser fremdeles, men i stadig mindre grad, spor etter en lang katharévousa-tradisjon. De kolliderende prinsippene for de to skriftspråksvariantene har ført til mye bitter strid, men etter atjuntastyret (1967–1974) sterkt favoriserte katharévousa, har den greske regjeringen siden 1976 gått inn for at dimotikí skal erstatte katharévousa i alle sammenhenger.

Gresk språkutvikling er generelt preget avkonservatisme i ganske høy grad og i dobbelt forstand: både har nygresk fortsatt bevart et rikt bøyningsverk (særlig i verbalsystemet), som delvis direkte reflektererindoeuropeiske former, og dertil kommer den bevisst arkaiserende tendensen som har vært fremherskende i skriftspråket gjennom de siste mer enn to tusen årene. Ingen steder viser denne seg tydeligere enn iortografien som i nedarvede ord ikke har endret seg siden rundt år 400 fvt.Fonemeti kan i dag skrives som opprinneligi, ę¯ (lang, åpen e),ē(lang, lukket e),y elleroi. Man har imidlertid gått bort fra det hellenistisk-bysantinske aksentueringssystemet som baserer seg på fonetiske realiteter i klassisk gresk.