Det er ikke uvanlig å forveksle niser meddelfiner ettersom de har flere felles karaktertrekk. Den mest åpenbare forskjellen mellom de to er at hodet til nisene har en butt snute, i motsetning til det karakteristiske nebbet man finner hosdelfiner. Kroppen til nisene er også mer kompakt. Nisene har en kroppslengde mellom 120–250 centimeter, og en vekt på 25–125 kilo. Tennene til nisene er spatelformede, mens delfinene har mer kjegleformede tenner. Hos arter med ryggfinne er denne trekantet og lav, to arter mangler ryggfinne.

Det finnes to nærstående arter av såkalt finneløse niser (latinske navn:Neophocaena phocaenoides ogNeophocaena asiaeorientalis),altså dyr uten ryggfinne. De lever kystnært, til dels i brakkvannsområder, i Sørøst-Asia.

I likhet med vår vanligenise har alle andre arter i nisefamilien ryggfinne. Stillehavsnise eller Dalls nise (Phocoenoides dalli) er utbredt i hele det nordligestillehavet, mens brillenise (Phocoena dioptrica) lever kystnært på hele den sørlige halvkula. Svartnise, også kalt Burmeisters nise finnes kystnært på begge sidene avSør-Amerika, fra Brasil og sørover iAtlanteren og fra Peru og sørover iStillehavet. Californianise, lokalt kalt vaquita (Phocoena sinus) finnes bare i et lite område lengst nord iCaliforniabukta.

Vår vanligenise (Phocoena phocoena) er utbredt i tempererte og boreale kystområder i Det nordligeStillehavet, Det nordligeAtlanterhavet, iSvartehavet og iØstersjøen. Den finnes langs hele kysten av Norge, også inne i fjordene.

Hannene parer seg gjerne med flere hunner hvert år, mens hunnene kan pare seg hvert år eller med lengre intervaller mellom.Drektighetsperioden varer i omtrent 10–12 måneder, avhengig av art. Niser som parer seg hvert år vil således være drektige i dieperioden. Det fødes én kalv, og hunnene står alene om oppfostringen av kalven. Kalven er avhengig av moren i ett til to år. Niser kan bli kjønnsmodne allerede som treåringer, gjennomsnittlig alder ved kjønnsmodning varierer ellers mellom artene. Nisene blir neppe særlig eldre enn 20 år.

Nisene spiser primærtfisk, særligpelagiske stimfisk, men ogsåblekksprut ogkrepsdyr. Nisene lever alene eller i mindre og ofte ustabile flokker. Tidvis kan nisene samles i større flokker, noen ganger så mye som hundrevis av dyr. Slike ansamlinger er ofte knyttet til god næringstilgang og flokkene sprer seg gjerne etter kort tid. Stillehavsnisa lever lengre til havs en de andre niseartene og kan samles i betydelige større grupper.

Niser har vært og blir fortsatt jaktet på i noen få land, for eksempel påGrønland og hos noen andre arktiske folkegrupper iCanada ogRussland. IJapan drives det regulær jakt på stillehavsnisa fordi kjøttet er ettertraktet, produktene omsettes bare på det japanske innenlandsmarkedet. Nisa er fredet i Norge.

I likhet med andremarine pattedyr påvirkes også de kystnære nisene avmarin forurensning, forsøpling, skipstrafikk, støyforurensning og press på naturlige leveområder. Den største trusselen for nisene er nok likevel at de ofte blir tatt sombifangst i garnfiskerier. Både iNordsjøen og langs norskekysten er bifangst av niser et betydelig problem idet flere tusen individer årlig drukner i fiskegarn. Mest utsatt er imidlertid californianisa (vaquita) som i dag regnes som verdens mest truede hvalart med bare noen få titalls gjenlevende individer. Den viktigste årsaken er at arten tas som bifangst i et ulovlig garnfiske etter en fredet lokal fiskeart kalt totobada (Totobada macdonaldi).

• tannhvaler
• hvaler
• artennise