nikkel


Nikkel er etgrunnstoff som i ren form er et hardt, sølvglinsendemetall. I likhet medjern ogkobolt, kan det lettsmis,valses og trekkes. Nikkel tilhører gruppe 10 iperiodesystemet.
Faktaboks
- Etymologi
etter det tyskeordetNickel for bergtroll eller nisse
- Engelsk navn
- nickel
- Atomsymbol
- Ni
- Atomnummer
- 28
- Relativ atommasse
- 58,69
Nikkel brukes blant annet ilegeringer og som belegg på metallgjenstander.Smykker,knapper og lignende som inneholder nikkel kan være et problem for folk mednikkelallergi.
Nikkel erferromagnetisk ved vanlige temperaturer, men de magnetiske egenskapene er langt svakere enn for jern. Rent nikkeloksideres langsomt i luft ved temperaturer opptil 400–500 °C. Det er også svært motstandsdyktig motkorrosjon i sjøvann, konsentrerte alkaliløsninger og smeltede alkalier.
Bruk

Nikkel brukes i flere typer batterier, for eksempel og nikkel-kadmiumbatteriet.

Legeringer av nikkel brukes blant annet i mynter.
Den langt viktigste anvendelsen av nikkel er som legeringstilsetning for blant annetjern ogstål,kobber,sink ogaluminium, og som basismetall forsuperlegeringer for anvendelse ved høye temperaturer.Nikkellegeringene karakteriseres generelt ved korrosjons- og varmebestandighet og har mange anvendelser i blant annetmaskiner,motorer, konstruksjoner,elektrisk motstandsmateriale,magneter ogmyntmetall.Nikrom (nikkel/krom),permalloy (nikkel/jern) ogkonstantan (nikkel/kobber) er eksempler på legeringer som er teknologisk viktige på grunn av deres elektriske og magnetiske egenskaper.
- Les mer omnikkellegeringer ognikkelstål.
Rent nikkel har forholdsvis begrenset anvendelse, men brukes i store mengder som overflatebelegg på andre metaller (fornikling) for å fremme korrosjonsbestandighet.
Nikkel blir også brukt i visse keramiske materialer, i magneter, og i flere typer batterier, for eksempelnikkel-jernbatteriet (edisonbatteriet) ognikkel-kadmiumbatteriet. Oppladbare nikkel-kadmiumbatterier kan brukes igjen og igjen før de må kasseres.
Finfordelt nikkel blir dessuten brukt somkatalysator vedhydrogenering avumettede organiske forbindelser. Et eksempel på en slik hydrogeneringsreaksjon erfettherding – nikkel har tradisjonelt vært den katalysatoren som har vært brukt imargarinproduksjon, også iNorge.
Nikkelsalter kan brukes til å gi en grønn farge tilglass.
Forekomst


En nikkelholdig jernmeteoritt med såkaltwidmanstättenstruktur.
Nikkel forekommer i mange forskjelligebergarter i naturen somsulfider,arsenider ogantimonider, ofte sammen med jern ogkobber. Av særlig betydning er kobber-kobolt-nikkelholdigpyrrhotitt (Fe1−xS) som finnes i store mengder iOntario iCanada. Den inneholder kobber somchalkopyritt, CuFeS2, og nikkel som entlanditt, (Ni,Fe)9S8, og dessuten spor avgull,sølv ogplatina. Nikkelinnholdet i dissemalmene varierer fra 0,4 til 3 prosent.
Lignende sulfidforekomster finnes også iRussland,Finland,USA ogSør-Afrika. Av andre mineraler basert på sulfider, arsenider og antimonider kan nevnesmilleritt,nikkelin (nikkolitt, rødnikkelkis), rammelsbergitt (hvitnikkelkis), NiAs2,gersdorffitt (arsenikkglans), ogullmannitt (antimon-nikkelglans). Av vesentlig betydning for fremstilling av nikkel er mange malmer som hovedsakelig består av nikkel–magnesiumsilikater og -oksider. Et viktigsilikat ergarnieritt. Det finnes blant annet i Russland,Brasil og påFilippinene.
Nikkel finnes i de flestemeteoritter. De store mengdene nikkel som finnes ijernmeteoritter (5–20 prosent) benyttes ofte for å skille mellom meteoritter og andre mineraler. Nikkelforekomstene iSudbury-området i Ontario, som produserer omkring 30 prosent av verdens nikkel, stammer antagelig fra en gigantisk meteorittkollisjon i Jordas tidligegeologiske tidsalder.
Mesteparten av jordklodens nikkel er utilgjengelig for oss –Jordas kjerne antas å bestå av cirka 10 prosent nikkel.
Det utvinnes over 500 000 tonn nikkel på årsbasis i verden, og kjente, lett tilgjengelige forekomster vil vare i minst 150 år til.
I Norge
Nikkel har en lang og viktig historie i norsk metallurgisk industri. Norske nikkelforekomster er av typen nikkel- og kobberførende sulfidmalmer knyttet til bergartenegabbro ogperidotitt. Det finnes også ipentlanditt som forekommer sammenvokst med pyrrhotitt.
Det har tidligere blitt drevet en nikkelgruve i Rånafeltet iBallangen. Her forekommer peridotitt som fører mineralet nikkelin. Det tas også ut nikkelkonsentrat som biprodukt ved titanmalmproduksjonen iSokndal.
Enkelte av de mindre norske nikkelforekomstene er anriket påplatina-metaller. Dette gjelder for eksempel Lillefjellklumpen iGrong ogFeøy vedHaugesund.
I kroppen
Nikkel er et essensielt grunnstoff som mangedyre- ogplantearter må ha i spormengder. Behovet er anslagsvis 5 mikrogram om dagen for et menneske.Te inneholder inntil 8 milligram nikkel per kilogram tørkede teblader.
Nikkels biokjemiske betydning var imidlertid ikke allment anerkjent før omkring 1970. Mange viktigeenzymer inneholder nikkel. Bakterielle enzymer av slaget hydrogenaser (somoksiderer H2) inneholder nikkel. Planteenzymer av slagetureaser – somhydrolysererurea – inneholder også nikkel. Nikkel finnes også i andre enzymer som karbonmonoksid dehydrogenase, superoksid dismutase og glyoxalase.
Fysiologisk virkning

Nikkelmetall og nikkellegeringer kan fremkalle nikkelallergi og betennelser i huden.
De fysiologiske virkningene av nikkel er lite kjent. Nikkelmetall og nikkellegeringer kan fremkallenikkelallergi og betennelser i huden. Det er henimot umulig å bli kvitt nikkelallergi når en først har utviklet en overfølsomhet for nikkel. Allergikere kan til og med reagere på de spormengdene av nikkel som finnes i enkelte matvarer, somkakao,sjokolade ognøtter.
I form av støv og damp kan også nikkel fremkallekreft,lungeembolisme og andre luftveisplager, fødselsdefekter og hjerteproblemer.
Historie

Den svenske kjemikeren Axel Fredrik Cronstedt var den første til å fremstille metallisk nikkel i 1751.
Metallisk nikkel ble første gang fremstilt avAxel Fredrik Cronstedt i 1751. Han forsøkte å utvinne kobber franikkelin, funnet i en koboltgruve iHälsingland. I stedet isolerte han det sølvhvite metallet som han gav navnet nikkel i 1754. Datidens kjemikere var skeptiske til hvorvidt nikkel var et nytt metall og ikke bare en blanding av andre, allerede kjente metaller. Det var først i 1775, 10 år etter Cronstedts død, atTorbern Bergman fremstilte nikkel som var rent nok til at det ikke lengre hersket noen tvil om at det var et eget metall.
Metallet har også, sannsynligvis uten å være kjent, vært brukt i form av forskjelligekobberlegeringer langt tilbake i tiden. For eksempel inneholderbronsegjenstander fraUr (3500 fvt.) ogKisj (3000 fvt.) iMesopotamia 2–3 prosent nikkel. 4000 år gamle bronsegjenstander fraMohenjo-Daro iIndia og fraEgypt inneholder også nikkel, og 2000 år gamle mynter fra kongeriketBaktria i Nord-Afghanistan er laget av en legering med 75–80 prosent kobber og 18–20 prosent nikkel. De har dermed en sammensetning som ligger nær opptil nåtidens nikkelmynter.
IKina kjente man også tidlig til et kobber-nikkelholdig mineral som ble brukt til å fremstille et hvitt metall,pakfong (av kinesiskpaky, 'hvit', ogfong, 'kobber').
I moderne tid var det først omkring 1825 at man iTyskland ogStorbritannia lyktes i å fremstille lignende legeringer som blant annetnysølv ogalpakka.
I tillegg til at nikkel var brukt som metall, ble nikkelholdige mineraler tidlig brukt til å gi glass en grønn farge.
Navn
Navnet nikkel henger sammen med at saksiske bergmenn allerede imiddelalderen hadde støtt på et mineral som de mente var et kobbermineral. Fordi de ikke greide å utvinne kobber av det, kalte de mineraletKupfernickel, som har betydningen «djevelens kobber».Nickel er en variant av navnet Nicholas, som ofte var assosiert med underjordiske skapninger eller djevelen selv. Mineralet, som senere fikk navnet nikkelin, er et nikkelarsenidmineral, NiAs. Det var fra dette mineralet metallisk nikkel første gang ble fremstilt i 1751.
Fremstilling


Nikkelmetall fremstilles ved forskjellige metoder. Kommersiell utvinning av nikkel skjer først og fremst fra sulfidiske malmer som pentlanditt og pyrrhotitt. Malmen anrikes først med mekaniske metoder og blir deretter delvisrøstet for å fjerne en del avsvovelet. Jernet skilles fra som et silikatslagg, og til slutt fås en såkalt «matte» som inneholder 40–50 prosent nikkel, 20–35 prosent kobber, og noe kobolt og jern – alle hovedsakelig som sulfider – samtsølv og andreedelmetaller.
Matten opparbeides på forskjellig vis. Ved Glencore Nikkelverk AS iKristiansand er utgangspunktet en råmatte som importeres fra Canada. Nikkel, kobolt, jern og mindre mengder av noen andre metallerutlutes med klorgass til en nikkelkloridløsning. Kobber, svovel og edelmetallene forblir uløst og filtreres fra. De andre metallene skilles fra kloridløsningen gjennom nye rensetrinn, og sluttproduktet er en ren nikkelkloridløsning. Nikkel fremstilles deretter vedelektrolyse, og klorgassen som også dannes, returneres og brukes om igjen for utluting av ny matte.
I mondprosessen fra 1889 blir matten røstet, kobberoksidet fjernes ved utluting med svovelsyre, og den nikkelholdige resten blir deretter redusert med hydrogen eller vanngass. Metallpulveret som dannes blir videre raffinert ved å varme det opp i en strøm avkarbonmonoksid ved 60–80 °C. Derved dannes flyktig tetrakarbonylnikkel etter dennereaksjonsligningen:
\[\ce{Ni + 4CO -> Ni(CO)4}\]
Ved oppvarming til 180 °C spalteskarbonylet til nikkelmetall og karbonmonoksid, som resirkuleres og brukes på nytt. Ingen andre metaller danner/spalter karbonyler under samme betingelser, og prosessen gir et svært rent metall (99,90–99,99 prosent).
Garnieritt, som også spiller en viktig rolle i nikkelproduksjon, blir opparbeidet medgips,koks og andre slaggdannende stoffer til en oksidisk matte for viderebehandling. Våtveismetoder, der nikkel felles fra løsninger i vann vedreduksjon med hydrogen ved høye trykk og temperaturer, blir også brukt i nikkelfremstilling.
I siste halvdel av 1800-tallet ble nikkel produsert i betydelige mengder iNorge. Det første nikkelverket varEspedalen nikkelverk, som kom i drift i 1848, og i følgende år ble flere andre anlagt. Produksjonen avtok i og med oppdagelsen av store nikkelforekomster blant annet i Canada ogNy-Caledonia.
Kjemiske egenskaper

Valset nikkelmetall.
Nikkel er et hardt metall som lett kansmis,valses og trekkes. Metallet er temperaturbestandig og reagerer verken medluft ellervann under normale betingelser. Dette er grunnen til at nikkellegeringer er viktige.
Syrer somsaltsyre ogsvovelsyre løser nikkel ved oppvarming og danner grønne løsninger av tilsvarendesalter. Rent nikkel løses ikke i konsentrertsalpetersyre, fordi metallet dapassiveres.
Nikkel reagerer med allehalogenene, men kun meget langsomt medfluor.
Nikkel har vanligvisoksidasjonstall +II i uorganiske forbindelser. Med spesielleoksidasjonsmidler, for eksempel Br2, Cl2 eller NaOCl ibasiske løsninger, kan nikkeloksideres videre til oksidasjonstrinn +III og under visse forhold til +IV.
Nikkel danner mangekompleks-ioner. I disse er oksidasjonstall +II vanlig, men nikkel kan i komplekser også opptre med oksidasjonstall fra −I til +III.
Isotoper
Det er fem stabileisotoper av nikkel:
- 58Ni (68,27 prosent)
- 60Ni (26,10 prosent)
- 61Ni (1,13 prosent)
- 62Ni (3,59 prosent)
- 64Ni (0,91 prosent)
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Faktaboks
- Smeltepunkt
- 1453 °C
- Kokepunkt
- 2732 °C
- Massetetthet
- 8,908 g/cm³
- Oksidasjontall
- II, III, IV
- Elektronkonfigurasjon
- [Ar]3d⁸4s²
- Skrevet av:
- Artikkelen inneholder tekst fra:
- Sist oppdatert:
- ,se alle endringer
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.