Nicolprisme er etprisme som brukes til å fremstillepolarisert lys, oppfunnet i 1828 av William Nicol (ca. 1768–1851), lærer i fysikk iEdinburgh. På et naturligromboeder avkalsitt (kalkspat) (se figur) slipes de to flatene AD og BC slik at vinklene D og B blir 68°. Krystallen deles langs AC, de nye flatene poleres, og stykkene kittes sammen igjen med kanadabalsam, som har brytningsindeks mellom brytningsindeksen for den ordinære og den ekstraordinære strålen ikalsitt. En innfallende lysstråle S spaltes i prismet i en ordinær og en ekstraordinær stråle. Disse er polarisert i hver sin retning. Den ordinære strålen GK som har størst brytningsindeks, reflekteres totalt (setotalrefleksjon) ved kittflaten, mens den ekstraordinære går gjennom prismet langs HLM.

I stedet for nicolprismer bruker man nå som regel polaroidplater sompolarisator.