I utgangspunktet har et nettbrett mindre ytelse og lagringskapasitet enn en ordinærdatamaskin. Hensikten med et nettbrett er først å fremst å gjøre enklere oppgaver slik som å surfe på nettsider, lese e-post, lese dokumenter og brukesosiale medier.

Det er imidlertid ingen klart fastsatte skiller mellom nettbrett og datamaskiner, hverken på spesifikasjoner eller bruksområde. Mange nettbrett har for eksempel samme kapasitet og ytelse som bærbare datamaskiner. Dermed er det utformingen ved at de ikke har et eksternt tastatur og styreplate/styrepinne som skiller dem. Riktignok kan mange nettbrett også tilkobles ekstern skjerm, tastatur og mus.

Tidligere kunne nettbrett kjennetegnes ved at de kjørte tilpassede operativsystemer slik som iOS og Android, samt benyttet apper i stedet for programmer. Nettbrett som kjører Windows har imidlertid visket ut dette skillet.

Man har etter hvert kommet til et skille mellom nettbrett oglesebrett. Mens nettbrettet er en komplett datamaskin, er lesebrettet spesielt innrettet for å lesee-bøker, aviser og magasiner.

Nettbrett har blitt svært vanlig i undervisningen i skolen, da ofte kaltlæringsbrett. Mange skoler deler ut nettbrett til elever helt ned i første klasse.

Nettbrettene benyttes blant annet til:

• Elektroniske lærebøker
• Læringsapper for blant annet matematikk, fysikk, lesing og skriving
• Utarbeidelse og digital innlevering av oppgaver
• Tilgang til læringsplattformer
• Trening av digital kompetanse

Nettbrettene har blitt spesielt populære i skolen på grunn av lavere kostnader enn datamaskiner, og at de er lettere å transportere. Operativsystemene på nettbrett er også vanligvis enklere for elevene å bruke, samt enklere for skolen å administrere.

• datamaskin
• smarttelefon