I Norge erÅsatrufellesskapet Bifrost ogForeningen Forn Sed eksempler på neopaganistiske, organiserte trossamfunn basert på norrøn religion (se ogsåmoderne åsatru ognorrøn mytologi). Andre nyhedenske retninger er mindre formelt organisert, selv om for eksempelwicca også kan forstås som en ny religion basert på blant annetkeltisk førkristen religion.

Gudinnebevegelsen er en enda løsere organisert bevegelse, med fokus på Gudinnen. Hun har mange former og identifiseres også med Moder Jord. Gudinnen er også sentral i wicca, så vel som i den mer kommersielle delen avalternativbevegelsen, i enkeltefeministiske miljøer og så videre.

Nysjamanismen kan, i likhet med gudinnebevegelsen, forstås både som en religiøs strømning (se for eksempel indiansk ellersamisk religion ognoaider ellersjamaner) og som en teknikk innenforhealing og selvutvikling: bruk av rytme og andre virkemidler for å oppnåtranse og gjennomføretrommereiser.

Neopaganistiske miljøer holdes gjerne sammen av felles praksis, ikke av felles tro. Praksis kan være ritualer i tilknytning til rytmer i naturen, for eksempelblot. Selv om det påkalles guder under ritualene, står medlemmene fritt når det gjelder hvordan gudene skal forstås: som psykologiske symbolsystemer (jamførarketyper,Carl Gustav Jung), som okkulte referansesystemer, som uttrykk for krefter i naturen eller somentiteter.

Et viktig skille går mellom ennasjonalistisk og fremmedfiendtlig form for nyhedendom på den ene siden, for eksempelnazitidensDeutsche Glaubensbewegung (Den tyske trosbevegelsen), og på den andre siden naturmystisk og åndelig nyhedendom, som stort sett er blottet for slikt. Eksempler på nyhedenske bevegelser med nasjonalistisk eller fremmedfiendtlig innhold og norrønt tilsnitt er Det norske åsatrosamfunnet ogVigrid.

• moderne åsatru
• norrøn mytologi
• nyreligiøsitet