INorge gis nautisk utdanning både påuniversitet,høgskoler,tekniske fagskoler og vedSjøkrigsskolen. Uavhengig av skolesystem skal hovedfagene i fagplanen være i henhold til STCW-konvensjonen, og ha kvalitetssikringssystem godkjent avSjøfartsdirektoratet. Hovedfagene kan grovt beskrives somnavigasjon, skipsteknikk,lasteteknikk, skipsadministrasjon og språk. I dette ligger det omfattende krav tilsimulatortrening. Videre er det blant annet krav om standardiserte sikkerhetskurs og kurs innenradiokommunikasjon.

På universiteter og høgskoler er utdanningen treårig og følger etbachelor-løp. Inntakskravet erstudiekompetanse fravideregående skole, eller på noen skoler ogsåfagbrev sommatros (Y-vei). I teknisk fagskole er utdanningen toårig, og inntakskravet er fagbrev som matros. Siden fagplanen skal følge samme konvensjon, er strukturen på begge utdanningsveier relativt like, og de dekker begge de teoretiske kravene til høyeste sertifikat.

Som nyutdannet kan man søke Sjøfartsdirektoratet omdekksoffisersertifikat (DOC) etter nødvendig systematisk og dokumentertfartstid på skip. Normalt er det første sertifikatet som løses DOC-klasse 4 (styrmannssertifikat), videre kommer gjerne DOC-klasse 3 og 2 (overstyrmann). Høyere sertifikater skilles kun ved opptjening av fartstid i lavere stilling. Høyeste sertifikat er DOC-klasse 1 (sjøkaptein), som gir førerrettigheter på alle skip på alle hav. Lavere sertifikater kan gi førerrettighet på mindre skip, og i begrensetfartsområde.

Kravene til sertifikat er beskrevet i egen forskrift (Forskrift om kvalifikasjonskrav og sertifikatrettigheter for personell på norske skip, fiske- og fangstfartøy og flyttbare innretninger), som igjen er hjemlet iSkipssikkerhetsloven. For å få utstedt sertifikat kreves også forskjellige kurs, som sikkerhetskurs, førstehjelpskurs, radiokurs, samt gyldiglegeattest. I tillegg til dette kan det være spesielle krav til kurs knyttet til av spesielle fartøytyper og farvann — eksempelvisdynamisk posisjonering og farledsbevis.

I Norge gis bachelorutdanning fem steder, mens fagskoleutdanninger blir gitt ved 14 forskjellige skoler. De fleste av disse skolene tilbyr også sertifikatgivende utdanning formaskinister.

Tilbake i norrøn tid, og tidligere, var opplæringen i navigasjon stort sett basert på opplæring gjennom erfaring på sjøen. Den første systematiske opplæringen vi kjenner til i Danmark-Norge var daChristian IV utpekte den første «læremester i navigasjon og regning» for undervisning av kongens styrmenn i 1619. Dette er et par hundre år etter atHenrik Sjøfareren skal ha startet navigasjonsundervisning iPortugal.

I 1640-årene ble Den kongelige navigasjonsskole etablert iKøbenhavn, med Bagge Wandel (1622–1683) som direktør. Wandel hadde tette bånd til Norge, og hadde blant annet tjenestegjort som toller iKristiansund.

De første opptegnelsene fra Norge er en «søskole» iKristiansand omkring 1666, men denne skolen ble trolig flyttet tilStavanger noen få år senere. Det finnes også kilder om lignende skoler iBergen fra 1680-årene, iDrammen fra 1697 og iKragerø fra 1727. ITrondheim var det en kommunal «navigasjonsinformator» så tidlig som i 1686.

I 1762 utpekes den første norskeeksaminator. Dette var starten på en ordning som varte i mange år. Undervisningen var stort sett opplagt i privat regi, men eksamen ble foretatt av en offentlig eksaminator. De første stedene med slik ordning var iArendal og Bergen. På slutten av 1700-tallet ble denne aktiviteten utvidet, og det ble også gjennomført eksaminering ved skoler i Kristiansand,Tromøysund,Langesund, Drammen,Tønsberg,Kristiania og Trondheim.

Sertifiseringen på denne tiden var i henhold til «Forordning om sjøindrullering» av 1. februar 1770. Her heter det blant annet at for å kalle seg styrmann, så skulle man ha minst syv års fartstid som matros, og erfaring fra seilas i Stredet (Malakkastredet), tilVestindia, og være bekjent i Kanalen (Den engelske kanal).

Viktig ble så Norsk navigasjonslov av 1840, som medførte oppnevning av fire regionale navigasjonsdirektører – i Kristiania, Kristiansand, Bergen og Trondheim. I etterkant av dette ble det flere eksamensdistrikt og det ble opprettet kommunale skoler. Første kommunale skole kom i Kristiania i 1845, men i de påfølgende årene frem til 1891 var det navigasjonsskoler eller eksaminering i Fredrikstad,Fredrikshald (Halden), Drammen,Larvik, Kragerø, Tønsberg, Kristiansand,Grimstad,Mandal, Stavanger, Bergen, Trondheim,Tromsø, Porsgrund,Risør,Arendal,Ålesund ogVardø. Fra 1891 var det også iSarpsborg,Holmestrand,Horten,Tvedestrand,Lillesand,Farsund,Hammerfest,Sandefjord ogFlekkefjord. Kursene som ble gjennomført i denne tiden var stort sett halvårige, og gikk i vinterhalvåret da mange av skipene var iopplag.

I 1902 kom det en ny lov om navigasjonsundervisningen, hvor krav til både pensum og eksaminatorer ble skjerpet. Det ble dessuten opprettet egne kurs forkystskippere. I 1936 kom ny lov om navigasjonsutdannelse, og kystskipperkursene ble delt opp i første og andre klasse. Det ble også opprettet høyere klasser forskipsførere i Oslo og Bergen – dette blant annet for å dekke kravene til lærere. I denne perioden ble det også opprettet navigasjonsskoler forfiskere, som senere blefiskerfagskoler. Pensum hadde store likhetstrekk med de rene navigasjonsskolene, og utdanningen ledet frem til fiskeskippersertifikat. Den første fiskerfagskolen ble lagt tilAukra i 1939. I dag gir gjenværende fiskerfagskoler teknisk fagskoleutdanning på lik linje med andre skoler.

Etter hvert som navigasjonsteknologien ble utviklet etterandre verdenskrig ble det behov for opplæring og trening på elektroniske instrumenter somradar,gyrokompass ogradiopeiler. Staten overtok et tysk passasjerfartøy i 1945 som fikk navnetSjøveien, og som ble et spesialutrustet instrumentskip for skolene. Blant annet begynte Tønsberg navigasjonsskole i 1950 å benytte dette skipet, som etter hvert skulle dekke behovet ved alle skoler langs kysten. I 1962 anskaffet Trondhjem navigasjonsskole instrumentskipetTrøndelag. Staten tok overTrøndelag i 1964 og kysten ble da delt mellom de to instrumentskipene. I 1979 bleSjøveien byttet til et noe nyere skip med samme navn. Dette året var det også et initiativ for å ta over det toppmoderne fiskefartøyetLance som instrument- og opplæringsfartøy, men dette lykkes ikke.Lance ble i 1980 overtatt avNorges Sjøkartverk.Trøndelag seilte frem til 1988, mensSjøveien holdt det gående til 1999, da man vurderte at simulatorer og landbaserte laboratorier kunne fylle rollen til skipene. 1970-tallet ble preget av skipsfartskrise og utflagging, og cirka 40 000 norske sjøfolk ble satt på land. Dette medførte at mange skoler måtte legge ned, og det ble lagt opp til helt nye skolestrukturer. Strukturen på utdanningen var på dette tidspunkt et treårig løp, hvor hvert år var avsluttende; 2. klasse styrmann, 1. klasse styrmann og skipperskole.

I 1976 leverte et nasjonalt utvalg en utredning og et forslag om å omgjøre den videregående maritime utdanningen til en treårig høgskoleutdanning (NOU 1976:53). Selv om det ble anbefalt at det skulle være tre skoler endte man etter hvert opp med åtte statlige skoler; Oslo, Tønsberg, Arendal, Haugesund, Bergen, Ålesund, Trondheim og Tromsø. Av disse er kun fire tilbake; Tønsberg (nåUniversitetet i Sørøst-Norge), Haugesund (Høgskulen på Vestlandet), Ålesund (NTNU) og Tromsø (Universitetet i Tromsø). I ettertid har ogsåSjøkrigsskolen i Bergen kommet til med en maritim høgskoleutdanning basert på STCW-konvensjonen. Alle høgskoleutdanningene gir internasjonalebachelorgrader. Samtidig som det ble opprettet høgskoleutdanninger ble det etablert en høyere nautisk utdanning vedNorges tekniske høgskole (nå NTNU), med spesiell tanke på utdanning av lærere til de nye høgskolene. Dette tilbudet opphørte i 2010.

Etter etablering av høgskoleutdanningen mistet de andre videregående skolene retten og grunnlaget for å drive utdanning av kapteiner. Stor mangel på offiserer på slutten av 1980-tallet medførte imidlertid at mange av de videregående skolene fikk opprette VK3-klasser hvor teorien til høyeste sertifikat ble dekket i løpet av ett år. Denne ordningen ble nedlagt i 1998, men videreført i en toårig fylkeskommunal teknisk fagskole-modell ved de samme skolene. I 2021 var det nautisk utdanning ved 14 tekniske fagskoler:Honningsvåg, Tromsø,Bodø,Gravdal,Rørvik, Trondheim, Kristiansund, Ålesund,Måløy, Bergen,Austevoll, Haugesund, Kristiansand ogBorre.

• skipsfart
• nautikk
• navigasjon
• lostjenesten

• Lovdata: Forskrift om kvalifikasjonskrav og sertifikatrettigheter for personell på norske skip, fiske- og fangstfartøy og flyttbare innretninger.