naturkrisen
Naturkrisen er et begrep som ofte benyttes om det økende tapet avnaturmangfold ogøkosystemtjenester i verden, som følge av menneskelig aktivitet. Gjennom flere ekspertrapporter fraFNs naturpanel (IPBES) er spesielt endringer i bruk av areal som påvirker dyr og planters habitater(habitatødeleggelse) fremhevet som en av de viktigste årsakene tilutryddelse av mange arter, reduksjon i populasjoner (setruede arter) og ødeleggelse av natur. Begrep somøkokrise eller «den sjettemasseutryddelsen» blir av flere brukt for å beskrive dagens massive miljøpåvirkning.
Viktigste årsaker
For å løse naturkrisen og sikre en mer bærekraftig bruk av natur så må vi både restaurere mer av våre økosystemer og begrense flere av de viktgste påvirkningene sominvaderende fremmede arter,klimatilpasninger,arealbruk,overhøsting ogforurensing.
I mange land pågår det nedbygging av arters leveområder (habitatødeleggelser), og dette gjør at mange arter er i fare for utryddelse. Tapet avnaturmangfold er en global krise som skyldes summen av lokale inngrep, på linje medklimakrisen som skyldes summen av lokale utslipp.
Andre viktige årsaker enn endret arealbruk til at arter og naturområder forringes er:
- Rovdrift ogoverbeskatning av arter, særlig imarine miljø.
- Menneskeskapteklimaendringer, for eksempel tørke og ekstreme temperaturer.
- Forurensing, for eksempel urensetkloakk, plastforsøpling og utslipp avmiljøgifter.
- Invaderende eller fremmede arter somutkonkurrerer stedegne arter.
FNs Naturpanel
Naturpanelets eksperter er samstemte om at store samfunnsendringer trengs og bedre metoder for å sette pris på natur (naturregnskap). Dette innebærer å verdsette naturen riktig for å løse naturkrisen, og å snu den nedadgående utviklingen for verdens arter.
Basert på flere rapporter og anbefalinger fra FNs naturpanel, erklærte mange statsledere natur- og klimakrise i september 2020. Blant de som støttet erklæringen var Norges daværende statsministerErna Solberg, presidenten for EU-kommisjonen (Ursula von der Leyen) og statsministerJustin Trudeau iCanada (som det største enkeltlandet).
Naturpanelet er også tydelig på at intakteøkosystemer både er viktige for naturgoder, for artenes leveområder og robusthet mot klimaendringer. Intakte økosystemer kan også dempe de negative konsekvensene av klimaendringer, for eksempel ved atmyrområder kan dempeflom ellerskog skjermer mot ekstreme temperaturer. Derfor kan vern av natur bidra til å dempe virkningene av klimaendringer. Økosystemer, slik som myr og skog, er også viktige for å bindekarbon. Således er naturen og klimaet gjensidig avhengig av hverandre. Klimakrisen og naturkrisen henger dermed tett sammen.
FNs miljøprogram (UNEP) fikk medlemslandene med på at 2021–2030 blir tiåret forøkologisk restaurering, blant annet som en følge av rådene fra FNs naturpanel.
Avtalen på FN-toppmøtet i Montreal
I desember 2022 ble en mer forpliktende naturavtale vedtatt på FN-toppmøte iMontreal som ledd i konvensjonen om biologisk mangfold. Denne sammenlignes medParis-avtalen om klimakonvensjonen (2015). Naturavtalen forplikter landene til at minst 30 % av land og hav skal bevares(naturvern) innen 2030, og har målformuleringer om at all natur skal forvaltesbærekraftig. I avtalen er det også et mål om at 30% av naturen som i dag er ødelagt skal restaureres innen 2030. De rike landene gikk også sammen om å etablere en økonomisk ordning på flere hundre milliarder dollar til naturfinansiering. Deler av dette skal være overføringer fraindustriland tilutviklingsland for å snu naturtapet også i fattigere land.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Dag O. Hessen (2021). Verden på vippepunktet – hvor ille kan det bli? Res Publica forlag.
- Anne Sverdrup-Thygeson (2020). På naturens skuldre. Kagge forlag.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.
