Nattlys erettårige,toårige eller i noen tilfellerflerårigeurter medspredtstilte blad og store, vakre, firetallsblomster med langt, rørformetunderbeger. Typisk for nattlysarter er at begerbladene er sterkt nedvendte ved blomstring. Det er åttepollenbærere oggriffelen ender i et fireflikaarr. Blomstene er oversittende ogfruktemnet utvikles tilkapsler med mangefrø som ikke har frøull slik slektningene imjølkeslekta og hosgeitrams.

Nattlysartenes naturlige utbredelse er Amerika, fra nord til sør, men opprinnelig manglet nattlysarter iAlaska, nordøstligeCanada og store deler avAmazonasområdet. Mange nattlysarter har vært dyrka som prydplanter over store deler av verden og de forvilles mange steder.

En rekke arter dyrkes som prydplanter i Norge. Den første som ble bragt til Europa var trolig nattlys (Oenothera biennis) som fra 1614 er dyrket som prydplante og forvillet mange steder, også i Norge. Blant de andre artene som dyrkes i Norge er fyrnattlys (Oenothera tetragona), krypnattlys (Oenothera missouriensis) og kjempenattlys (Oenothera glazioviana).

IFremmedartslista av 2018 harArtsdatabanken vurdert hele 23 arter og sju av disse er vurdert til fremmedarter. I alt fire av disse artene er vurdert til kategorien LO – lav risiko.

Flere arter av nattlys har særegne forhold imeiosen som gjør at det dannes ulikeraser som kan oppfattes som nyetaksa. Nattlys-arten er en av disse som har ulike raser som kan være ganske distinkte.

Den storblomstrede arten kjempenattlys, tidligere kaltOenothera lamarckiana, er en meterhøy art som ble dyrket og studert av nederlenderenHugo de Vries. Han fant rundt 1900 at avkom fra disse kunne variere betydelig og disse endringene var stabile over tid. Dette ga opphav til det han kalte «mutasjonsteorien». Dette fikk stor betydning for studier og forståelse avgenetikk. Det de Vries forsto med begrepetmutasjon er annerledes enn den modernebiologiens bruk av begrepet. I de Vries forståelse betyr det store, plutselig endringer fra en generasjon til en annen, mens den moderne bruken innebærer punktvise endringer iDNA. De store endringene de Vries observerte viste seg å skyldes blant annet de særegne kromosomforholdene i meiosen og i tillegg kromosomfordoblinger,polyploidi.

• mjølkefamilien

• Nattlysslekta i Fremmedartslista 2018 hos Artsdatabanken