Uttrykket «nasjon» var i utgangspunktet knyttet til grupper med felles opprinnelse og fødested. Begrepet kommer fralatin,natio,som betyr fødsel.

Senere delte betydningen seg i et nasjonsbegrep knyttet til kulturelle kjennetegn; særlig språk, og et mersubjektivt nasjonsbegrep ut fra gjensidig tillit og en følelse av fellesskap, som også gjerne har et historisk-kulturelt grunnlag.

Dette fikk betydning for fremveksten avnasjonalisme som politisk bevegelse. Også nasjonalismen fikk ulikt grunnlag, hvorav ett er mer objektivt/kulturelt, og ett er mer subjektivt/egendefinert.

Frem motden franske revolusjon i 1789 ble nasjon i økende grad brukt om en gruppe mennesker som levde under felles lover og var representert av den samme lovgivende forsamling – ennasjonalforsamling. Slik ble betegnelsen koblet til det juridiske og til staten og er siden brukt i alle de tre nevnte kategorier.

I mellomkrigstiden bleTyskland ofte omtalt som en nasjon, og omfattet da også tyskere boende utenfor Tysklands statsgrenser.Adolf Hitler ville samle alle tyskere innen den tyske stat; det samme gjaldtUngarn i samme periode.

NavnetDe forente nasjoner (FN) viser at man forstår nasjon som det samme som enstat.

I løpet av 1800-tallet,nasjonalismens århundre, ble det lagt vekt på at hver nasjon skulle danne én stat og hver stat være nasjonal. I løpet av 1800- og store deler av 1900-tallet blenasjonalstaten i stigende grad den dominerende politiske enhet.

Fra siste del av 1900-tallet spilte nasjonalfølelsen fortsatt en sterk rolle i de etter-sovjetiske østeuropeiske statsdannelsene. Dette førte blant annet til atTsjekkoslovakia gikk i oppløsning og de selvstendige stateneTsjekkia ogSlovakia ble etablert.

Mange områder i den gamleSovjetunionen med et flertall av ikke-russere dannet delvis nasjonale stater som blant annetUkraina,Hviterussland,Moldova,Georgia ogArmenia.

Det flernasjonaleJugoslavia gikk i oppløsning og de ulike nasjoner har forsøkt å danne egne nasjonale stater, men nasjonal blanding har skapt store konflikter; særlig iBosnia-Hercegovina.

Samtidig med disse prosessene skjer det en «avnasjonalisering» av mange av de etablerte og velstående demokratiske statene. Betydelig innvandring gjør at de fleste vesteuropeiske land blir mer og mer flernasjonale, som blant annetUSA,Canada ogAustralia lenge har vært.

Europeiske integrasjonsbestrebelser gjør at landene i Europa blir mindre viktige som statsdannelser. Man kan altså argumentere for at nasjoner både får større og mindre betydning.

• nasjonal
• nasjonalstat
• nasjonalisme