Nøttekråka er utbredt ibarskogbeltet fraFennoskandia gjennomRussland ogSibir tilStillehavet, samt ifjellskoger iMellom- ogSør-Europa.

Den europeiske hekkebestanden ble beregnet til mellom 400 000 og 860 000 par i perioden 1990–2000 og har senere hatt en svak økning. De fleste hekkeplassene iDanmark er forlatt, mens bestanden i Fennoskandia har økt de siste rundt 30 årene.BirdLife Norge har beregnet at det hekker mellom 800 og 2000 par i Norge, noe som utgjør mindre enn én prosent av den europeiske bestanden.

I Norge finnes underarten caryocatactes i barskogområder hvor det vokserhassel i nærheten. Forekomsten av underarten macrorhynchos i Norge opprettholdes av invasjoner østfra, noe som skjer med ujevne mellomrom, blant annet i 1968 og 1995.

Før 1995 var nøttekråker svært sjeldne iMidt-Norge, og hekking var kun kjent i et plantefelt medsembrafuru påDønna iNordland. Dette var trolig fugler som ble igjen etter en invasjon. Etter invasjonen høsten 1995 ble mange fugler værende igjen i områdene rundtTrondheimsfjorden, og i 2015 hekket det trolig over 200 par i den sørlige delen avTrøndelag.

Selv om nøttekråka har sjokoladebrun drakt som er overstrødd med små hvite flekker, virker den ensfarget mørk i flukt. Den korte stjerten med hvit underside ytterst og de brede, avrundede vingene er imidlertid karakteristisk. Kjønnene er like. Ungfuglene ligner de gamle, men har noe lysere brunfarge. Fuglene flyr i rett bane med litt flaksende og noe nølende vingeslag, ikke uliktnøtteskrikas. De stasjonære nøttekråkene sitter ofte åpent i tretopper, mens invasjonsfuglene ofte sees på bakken. De siste er også langt mindre sky enn de territorielle og kan være så tamme at de spiser av handa.

Nøttekråka er normalt enstandfugl som er meget stasjonær. I de årene høstens frøsetting og hasselproduksjonen slår feil, tvinges likevel mange ungfugler til å gi seg ut på lange vandringer. Da kan nøttekråker observeres i store antall utenfor de vanlige utbredelsesområdene. Under slike masseflytninger kan enkelte stoppe opp og hekke langt utenfor det normale hekkeområdet.

Nøttekråka er relativt taus, men vår og sommer høres ofte en langtrukken, hardt skurrende og nasal kråkelyd,krrrrrreh, som gjentas i rask rekkefølge. Sangen høres sjelden og består av lavmælt kurring, ofte innblandet med kaielignende lyder somjæk ogkja. Den varsler med utdrattearrrr.

Nøttekråka er monogam, og parene holder trolig sammen hele livet innenfor territoriet. Begge kjønn bygger et godt isolert reir av kvister, skjegglav, barkstykker, jord og strå, oftest tett inntil stammen høyt i et bartre. Til forskjell fra de andre kråkefuglene ruger begge kjønn. For fuglene påØstlandet og iVestland er det svært viktig at det finnes forekomster av hassel i nærheten av territoriet, helst innenfor 5–7 kilometer.

Etter å ha vært sammen med foreldrene i 3–4 måneder, forlater ungfuglene foreldrenes territorium for å etablere sitt eget.

Nøttekråka er en næringsspesialist, der den sørligste underarten har spesialisert seg på hasselnøtter, og den østligste underarten (sibirnøttekråka) har spesialisert seg på kongler fra sembrafuru. Begge underartene hamstrer mat på bakken i territoriet om sensommeren og høsten; de finner igjen disse næringsobjektene senere på vinteren, og de nyttes også som mat til ungene neste vår. Nøttekråkene har en usedvanlig god hukommelse. De kan grave seg ned gjennom et tykt snølag for å finne mat de har gjemt unna flere måneder tidligere. Det er beregnet at de lokaliserer sine gjemmesteder med en treffsikkerhet på opptil 85 prosent.

Til tross for at fuglene finner igjen mesteparten av den hamstrede maten, er det en del som blir liggende igjen og som senere spirer. Sibirnøttekråka har på den måten trolig bidratt til spredningen av sembrafuru i Norge, ikke minst i Trondheimsområdet, hvor sembrafuru har blitt et vanlig bartre. Også frø fra andre bartrær utgjør en viktig næring for nøttekråka på vårparten. Den spiser også bær, snegler og insekter sombiller ogveps, samtsmågnagere, egg og fugleunger.

Nøttekråkene kan bli relativt gamle. ISverige ble en fugl kontrollert i felt 16 år og 1 måned etterringmerkingen. En annen svensk fugl ble funnet død 14 år og 4 måneder gammel.

• kråkefamilien
• fugler i Norge

• BirdID: Faktaside om nøttekråke