mykensk arkitektur
Tiryns, med to megaroner (etter Lübke)
Muråpninger overdekket med falske buer, ved Mesolongion i Aitolia (etter Lübke)
Mykensk arkitektur er arkitektur som utgjør siste fase (ca. 1600–1100 fvt.) av den helladiske (fastlands Hellas)bronsealderkultur. Særlig fremtredende eksempler er borgeneMykene ogTiryns, medpolygonalmurer sommegalittiske byggverk ogmegaroner ut til gårdsrom sammen med andre ledd i komplekset. Muråpninger er overdekket medfalske buer; den samme overhvelvingsteknikken er brukt ifalske hvelv itholosgraver. Mykens arkitektur utgjør noen av røttene i den seneregreske arkitektur.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Donald S. Robertson:A Handbook of Greek and Roman Architecture, 1929; ny utg.Greek and Roman Architecture, Cambridge 1969;
- A. W. Lawrence:Greek Architecture, Harmondsworth 1969 ss. 77–109;
- Spyridon Marinatos og M. Hirmer:Kreta, Thera und das mykenische Hellas, 1973,
- Nicos Papahatzis:Mycenae-Epidaurus-Tiryns-Nauplion (engelsk utgave), Athen 1978.
- Skrevet av:
- Artikkelen inneholder tekst fra:
- Sist oppdatert:
- ,se alle endringer
Vil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Gunnarsjaa, Arne; Arkitekturleksikon (Abstrakt forlag):mykensk arkitektur iStore norske leksikon på snl.no. Hentet fra https://snl.no/mykensk_arkitektur
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.
Fagansvarlig forArkitektur i den greske antikken
Simen Dalen Taraldsen
Stipendiat, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
