musikk
Etband er et eksempel på et musikalsk ensemble. Det britiske bandetColdplay under en konsert i London i 2003
Noter tilBrandenburgkonsert nummer 1 i F-dur avJohann Sebastian Bach. Noter er skriftfesting av musikk. Allerede mer enn 1000 år fvt. ble toner og instrumentgrep iKina ogIndia nedskrevet med ord eller bokstaver, tonenavn og tall. Grekerne brukte iantikken to forskjellige noteskriftsystemer, et for instrumental- og et for vokalmusikk, begge basert på bokstaver eller bokstavlignende tegn.
Musikkinstrumenter deles inn i forskjellige grupper.Piano er etstrengeinstrument, ogtrommer er etslaginstrument.
Torgeir eller Tarjei Augundsson er kjent somMyllarguten. Han er en av Norges mest kjentehardingfelespillere gjennom historien.
Store livekonserter er en viktig del avpopmusikken.Lady Gaga i 2011 under en konsert iMadison Square Garden, som har plass til omkring 20 000 tilskuere
Edvard Grieg regnes som Norges største komponist.
Musikk er en kunstform som brukerlyd organisert i tid til å skape berikende opplevelser gjennom lytting, dans eller framføring.
Det finnes et mangfold avmusikalske former, stilarter og sjangere i ulike kulturer ogsubkulturer over hele verden. Framføringen skjer gjennom vokalteknikker somsang ograp og gjennom utalligemusikkinstrumenter.
Forskjellige kulturer har ulike begreper for musikk. Noen skiller ikke mellom musikk ogdans og gir musikken helt andre funksjoner og oppgaver enn i den vestlige kulturen. Det er vanskelig å sette ord på hva som er universelt i musikken om vi tar i betraktning all verdens musikk.
I vestlig tradisjonellmusikkteori beskrives musikk med begreper sommelodi,harmoni,rytme,tempo,takt ogdynamikk. Ijazz- ogpopulærmusikk har man begreper som for eksempelblåtoner ogglidetoner. Med framveksten av digitalmusikkteknologi har vi fått nye begreper til å beskrive musikken med, somsampling «glitsch», «cut ups» med mer.
Sjangere og stilarter
Musikk finnes i forskjellige former, stilarter eller sjangere, somfolkemusikk,klassisk musikk,populærmusikk,jazz ogverdensmusikk.
Innenfor hver av disse finnes en rekke former eller stilarter som alle har sitt musikalske særpreg. Iklassisk musikk bruker man for eksempel betegnelser sombarokkmusikk, wienerklassisk,romantisk ellermodernistisk musikk.Jazzen inndeles på tilsvarende måte i epoker, for eksempeldixieland,bebop og modal jazz. Innenfor populærmusikken finnes også et utall musikalske former, sjangere,subkulturer eller stiler, som for eksempelblues,heavy metal,rock’n’roll,pop,pønk,black metal, New Romantics,elektronika og EDM.
Musikalsk praksis
Å skape musikk
Det er mange måter å skape musikk på. Et musikkstykke kan værekomponert, eller det kan være resultat avmusikalsk improvisasjon. En som lager musikk, kan omtales somkomponist, singer-songwriter, låtskriver eller annet, avhengig av sjanger.
For å skrive ned, bevare og distribuere musikk brukes forskjellige systemer formusikalsk notasjon. Også digital opptaksteknologi og musikalske redigeringsprogrammer, som for eksempel GarageBand,brukes for å bevare og bearbeide musikken.
Blant annet innenfolkemusikk og tradisjonsmusikk er det tradisjon for at musikken overføres muntlig mellom utøvere.
- Les mer omkomposisjon – musikk
- Les mer omimprovisasjon – musikk
- Les mer omnotasjon – musikk
Framføring og formidling
Musikk kan utøves og framføres på utallige måter: ved bruk av stemmen, gjennom et musikkinstrument eller ved bruk av digital teknologi, eksempelvis en datamaskin, digital trommemaskin, digitale samplere ellerMIDI-systemet.
Musikk framføres av forskjellige typer utøvere ogensembler. Det kan være etkor, etorkester,symfoniorkester, etband,storband ellerkorps. Musikalske ensembler har ofte endirigent. De som utøver musikk, kan være musikere, vokalister,spelemenn,DJs, rappere med mer.
- Les mer omsang
- Les mer ommusikkinstrumenter
- Les mer omelektroniske musikkinstrumenter
Å lytte til musikk
Musikk lyttes tillive påkonserter eller andre typer framføring, eller som innspilt musikk gjennom ulike medier, for eksempelsmartelefon,radio,CD- ogplatespillere, påYouTube og gjennomstrømmetjenester somSpotify ogTidal.
Vi utsettes også daglig forbakgrunnsmusikk i offentlige rom og reklamemusikk på kino og gjennomradio ogTV.
Musikk opptrer ofte i sammenheng med andre kunstarter, somdans ogballett. I scenekunst møter vi musikk iopera,operetter,musikaler ogrevyer.Filmmusikk ogmusikkvideo betyr også mye for hvordan vi oppfatter levende bilder på skjerm og lerret.
Historikk
Hvordan og hvorfor musikk har oppstått, eller hvilken funksjon den har hatt for menneskene fra tidlig av, finnes det bare spekulasjoner om. Det finnes arkeologiske funn avbenfløyter som er 40 000 år gamle.
Etymologisk er ordet «musikk» avledet avgreskemusike (tekhne) som betyrmusenes kunst Musikkbegrepet sies å stamme fra franskmusique på 1100-tallet.
Iantikken tenkte man seg at musikk kunne forstås som en avspeiling av tallforhold.Pythagoras (rundt 570-500) hevdet at det lå en indre orden til grunn for musikken som kom til uttrykk i musikkens tallnatur. En slik orden kan demonstreres når vi deler en streng i to og dermed frambringer en tone som klinger enoktav høyere.
Middelalderens tenkere bygget videre på pythagoreisk filosofi, ogBoëtius (480-526) innførte uttrykkenemusica mundana,musica humanaogmusica instrumentalis. Den laveste formen for musikk,musica instrumentalis, kunne realiseres ved hjelp av stemme eller instrument.Musica humana handlet om en indre menneskelig harmoni, en slags form for musikalsk samstemmighet mellom kropp og sjel.Musica mundana – eller «sfærenes musikk» – uttrykker en harmoni som er fundamentet for hele vårt univers.
Opp gjennom historien har det vært skiftende oppfatninger av hva som er musikkens essens, mening eller funksjon. Studiet avmusikkhistorien ogmusikkestetikken forteller oss hvordan musikk har blitt oppfattet forskjellig og hatt ulike funksjoner i oppdragelse, politikk og samfunnsliv. Vi finner derfor ulike musikksyn irenessansen,barokken ogromantikken.
På 1900-tallet mente den amerikanske komponistenJohn Cage at alle lyder i omgivelsene kunne oppfattes som et mulig råmateriale for å lage musikk. En annen amerikansk komponist,Edgard Varèse, definerte musikk som «organisert lyd».
Studiet av musikk – musikkvitenskap
Innenfor fagetmusikkvitenskap arbeider forskere med bakgrunn i for eksempelpsykologi,sosiologi,antropologi ogfilosofi med å kartlegge og forstå hvordan musikk brukes og oppleves. Ut fra forskjellig faglig bakgrunn finnes det forskjellige oppfatninger av hva musikk er. Eksempler på slike oppfatninger kan være at man omtaler musikk som «kommunikasjon», som en «vare», som et «verk», eller som «kroppsbaserte gester».Musikkpedagoger ogmusikkterapeuter har i den senere tid begynte å bruke musikk som etverb i stedet for etsubstantiv, altså som noe vi gjør. På engelsk omtales dette som «musicking» eller «musicing», noe som i norsk oversettelse har blitt til å «musikkere».
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Finn Benestad 1976.Musikk og tanke. Hovedretninger i musikkestetikkenshistorie fra antikken til vår egen tid. Oslo: H. Aschehoug & Co.
- Ragnhild Brøvig-Hanssen og Anne Danielsen 2016.Digital Signatures. TheImpact on Popular Music Sound. London: The MIT Press.
- Even Ruud 2016.Musikkvitenskap. Oslo: Universitetsforlaget.
- Ove Kr. Sundberg 2000-2007.Musikktenkingens historie I-III. Oslo: Solum forlag
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.
