Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til hovedinnholdet
Storenorskeleksikon

mikrobiom

Skrevet av

Mikrobiom eller mikrobiota er den samlingen av allemikroorganismer som lever på indre og ytre overflater hosmennesker,dyr,planter ogsopp. Mikrobiomet omfatter mikroorganismer som har en viktig funksjon i organismen og er nyttige, men inneholder også harmløse mikroorganismer som verken er til gagn eller nytte. Noen av mikroorganismene i mikrobiomet kan være sykdomsfremkallende.

Mikrobiom kan også betegne alle mikroorganismene som danner samfunn på overflater i vann eller jord. Mange av bakteriene i mikrobiom dannerbiofilm med komplekse bakterie- og virussamfunn, og hvor produksjon avantibiotiske stoffer blir brukt i konkurransen.

Mikrobiomikk er studiet av alle mikroorganismer (mikrobiota) som utgjør et samfunn i enøkologisknisje på en organisme, eller på deler av en organisme.

Menneskets mikrobiom

Gruppe A streptokokkbakterier
Streptokokker er en del av normalfloraen, men enkelte typer kan forårsake sykdom. De har en tendens til å klumpe seg sammen i kjeder, derav navnet.
National Institute of Allergy and Infectious Diseases, NIH.
Lisens:CC BY NC 2.0

Mikrobiomet hos mennesker består av 500–700 forskjelligearter mikroorganismer lokalisert til alle kroppens overflater og hulrom (allhud,nese,munnhule,fordøyelseskanalen,urinveier ogvagina.

Et menneske består av om lag like mange kroppsceller som bakterieceller (ca. 3 × 1013), noe som også har skapt diskusjon om hva som utgjør et individ. Mikrobiomet er også blitt omtalt som et egetorgan. Deler av mikrobiomet blir overført til avkommet viafødselskanalen. De første oversiktene over mangfoldet i menneskets mikrobiom kom i 2012.

Hud

Huden er en forsvarslinje mellom en organisme og omgivelsene.Melkesyrebakterierhud og hulrom hindrer vekst av sopp og andre bakterier.

Fordøyelse

E.coli

Escherichia coli er en bakterie som normalt finnes i tarmfloraen.

Av.
Lisens:CC BY NC 2.0

Mikrobiomet hos mennesker utgjør en viktig del av immunsystemet og fordøyelsen, og forstyrrelser og ustabilitet i mikrobiomet kan bidra til sykdomstilstander.

Noen sukkertyper (oligosakkarider) blir ikke omsatt og tatt opp i tynntarmen, men kommer ut i tykktarmen hvor de fungerer som næring for tarmbakterier.Bakteriene itykktarmen produserervitaminer og kortkjedetefettsyrer.

Brystmelk inneholder oligosakkarider som gir ernæring til bifidobakterier slik somBifidobacterium breve ogBifidobacterium longum subsp.infantis.Bifidobakteriene kan beskytte spedbarn mot infeksjoner, og hindre vekst av andre potensieltpatogene bakterier.

Drøvtyggeres mikrobiom

De fleste dyr mangler enzymer som er nødvendig for å fordøye cellulose fra celleveggene i planter og derfor avhengig av mikroorganismer for å kunne nyttegjøre seg dette som næring.

Drøvtyggere erplanteetendepattedyr med eivom med mikroorganismer som fordøyercellulose,hemicellulose og andrepolysakkarider fra planter. Mikroorganismene produsererflyktige fettsyrer som tas opp i blodbanen til dyret, og er den viktigste energikilden. Dessuten danner dekarbondioksid ogmetan. Mikroorganismene lager også vitaminer og aminosyrer som dyret trenger. Med jevne mellomrom gulpes det halvomsatte graset og annet plantemateriale opp, tygges på nytt og svelges og havner i den fordøyende magen. Mikrobiomet bevares slik i vomma.

Hvis husdyr brått får myekorn i kosten som inneholder myestivelse vilmelkesyrebakterier lage store mengdermelkesyre som surgjør vomma og dreper den normale bakteriefloraen, en tilstand kaltacidose.

Koprofage dyrs mikrobiom

Plantespisere som ikke er drøvtyggere, men som fordøyer cellulose, har en blindtarm som inneholder et mikrobiom som omsetter cellulose.

Mikroorganismene som lever i tykktarmen hos disse mistes ved avføringen. Dyret kan derved ikke utnytte proteininnholdet imikrofloraen på veien gjennom magen slik som drøvtyggerne.

Derfor spiserkoprofage dyr somhare,kanin ogbever sin egen myke avføring for å bøte på dette. Næringen som er blitt produsert fra mikroorganismene kan deretter tas opp i tynntarmen, og etter andre gangs passering kommer planterestene fra fordøyelsen i avføringen som harde runde kuler, i motsetning til den myke avføringen som blir spist.

Mikrobiom hos marine organismer

Mindre er kjent om mikrobiomet hos marine organismer, men det utføres studier. Eksempelvis studeresbardehval som spiserkrill med høyt innhold avkitin ieksoskjelettet, og som er tungt fordøyelig.

Tubeormer som lever på store havdyp med vulkansk aktivitet og hydrotermiske ventiler mangler munn og fordøyelsessystem, men lever på næringen produsert avkjemoautotrofe bakterier som bare trenger karbondioksid, oksygen, hydrogensulfat og nitrat for å vokse.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Skrevet av:
Sist oppdatert:
,se alle endringer
fri gjenbruk.Creative Commons
Vil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Aarnes, Halvor:mikrobiom iStore norske leksikon på snl.no. Hentet fra https://snl.no/mikrobiom

Bidra

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig forØkologi

Irja Ida Ratikainen
Forsker, doktor i biologi, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
NTNU
er en av institusjonene som står bak Store norske leksikon.

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp