Masovner kan være svært store, gjerne 70 meter høye og 14 meter brede, og kan daglig produsere 3000–5000 tonn råjern, de største opp til 10 000 tonn. Ovnen blir kontinuerlig fylt fra toppen med en blanding avjernoksid,koks ogkalkstein. Til hvert tonn produsert råjern går det med rundt to tonn jernmalm og cirka 550 kg koks.

Temperaturen i masovner varierer fra 1500–1600 °C nederst til rundt 500 °C øverst i ovnene.

Etter hvert har man gått over til å erstatte koksen medolje ellernaturgass. Da kan også hydrogen brukes som reduksjonsmiddel ved siden av karbonmonoksid. Ielektromasoven brukeselektrisk energi til oppvarmingen, mens selve reduksjonen av jernoksidene foregår ved hjelp av koks. Koksforbruket er omtrent halvparten av det man finner i en alminnelig masovn.

Koksens forbrenning foregår ved at det blåses inn varmtrykkluft nedenfra. Det viktigste reaksjonsmiddelet erkarbonmonoksidgass (CO). Den dannes ved reaksjon mellom den innblåste luften og overskudd av karbon. Karbonmonoksidet strømmer opp gjennom ovnen og reduserer jernoksidet til jern i de ovenforliggende lagene, etter følgendereaksjonsligning:

\[\ce{Fe2O3(s) + 3CO(g) -> 2Fe(s) + 3CO2(g)}\]

For å få reduksjonen mest mulig fullstendig, er et stort overskudd av karbonmonoksid nødvendig. Gassen som forlater ovnen øverst,giktgassen, er så rik på karbonmonoksid (25–30 prosent) at den er brennbar og kan brukes til å forvarme luften som blåses inn i masovnen. Jernet som dannes ved reduksjonen av de oksidiske malmene i masovnens mellomste og nedre deler, er svært fint fordelt og har et svamplignende utseende. Det virker som en god katalysator for reaksjonen 2CO(g) ⇆ C(s) + CO₂(g).

Ved de moderate temperaturene (500–900 °C) i ovnens øvre og mellomste deler er denne reaksjonen skjøvet over mot høyre, det vil si at noe karbonmonoksid spaltes under utskillelse av fint fordelt karbon. Dette karbonet virker dels reduserende på jernoksid:

\[\ce{Fe2O3(s) + 3C(s) <=> 2Fe(s) + 3CO(g)}\]

Dels løser det seg i det fremstilte, metalliske jernet. Sammen med utskilt karbon og dannet slagg synker jernet etter hvert nedover mot varmere områder av ovnen, det smelter, og kan oppta nye mengder av utskilt karbon. Det smeltede tunge jernet synker helt ned i bunnen av ovnen. Fra tid til annen tappes det enten i store beholdere for i flytende form å tilføres stålverket, eller i sandformer, hvor det under avkjølingen blir tilbarrer.

Flytende råjern tappes ut i bunnen av ovnen. Det inneholder 90–95 prosent jern, 3–5 prosent karbon, 2 prosentsilisium og spor av andregrunnstoffer som var til stede i malmen. Smeltepunktet for råjern er rundt 1150 °C, mens rent jern smelter ved 1540 °C.

Karbon i jernet gjør det sprøtt. For å få et seigere og smibart jern, må noe av karbonet i råjernet fjernes (sebessemerprosess). Det gjør man ved å smelte råjernet og tilsette oksygengass slik at karbonet forbrennes. Samtidig blir jernet tilsatt andre grunnstoffer i form avferrolegeringer for å fåstål med ønskede egenskaper.

• teknisk ovn
• råjern
• kjemisk industri