magmatiske bergarter
Rhyolitt er en magmatisk bergart. På bildet ses strømningsstrukturen tydelig.
Basalt som viser oppsprekking i sekskantede søyler, nær Eyjafjallajökull, sørlige Island. Denne typen struktur dannes når lavaen krymper under avkjøling. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Magmatiske bergarter erbergarter dannet ved størkning ellerkrystallisasjon avmagma, det vil sisteinsmelte med oppløstegasser. Disse bergartene kan variere i kjemisk og mineralogisk sammensetning, og fra finkornet til grovkornet etter hvordan størkningen har foregått. Den har enten skjedd nede ijordskorpen og gittdypbergarter – også kaltintrusive ellerplutoniske bergarter – eller på jordoverflaten og gittdagbergarter – også kaltekstrusive,effusive ellervulkanske bergarter.
Faktaboks
- Uttale
magmatiske bergarter
- Også kjent som
lavabergarter, størkningsbergarter
Ofte skiller man også utgangbergarter eller hypabyssale bergarter som egen gruppe. Dypbergartene er generelt mer grovkornete enn dagbergarter og ganger fordi de størkner saktere. Ganger og dagbergarter (lavabergarter) kan imidlertid ha større enkeltkrystaller, såkalte fenokrystaller, som har krystallisert i et magmakammer i skorpen før magmaet nådde overflaten.Pyroklastiske bergarter, som dannes ved at vulkanske bergartsfragmenter slynges ut av vulkaner ved eksplosiv vulkansk aktivitet, regnes imidlertid ikke som magmatiske, men som klastiske (sedimentære) bergarter.
Magmatiske bergarter inndeles noen ganger etter avtagende SiO2-innhold isure (mer enn 66 prosent), intermediære (66–52 prosent),basiske (52–45 prosent) og ultrabasiske (mindre enn 45 prosent).
Streckeisen-klassifikasjon
En internasjonalt anerkjent inndeling av de plutoniske og vulkanske bergartene er vist i figuren i form av en dobbeltrekant QAPF.
Her står Q forkvarts og andresilikamineraler, A foralkalifeltspat inklusivenatriumrikalbitt (An0−5), P forplagioklasfeltspat (An5−100) ogskapolitt, og F forfeltspatoider –nefelin,sodalitt,leucitt med flere.
Det er bergartens virkeligemineralsammensetning ivolumprosent som plottes i diagrammet. Innholdet av mørke mineraler M –glimmere,amfiboler,pyroksener,oliviner og lignende – skal være mindre enn 90 prosent, men mengden av disse kommer ikke med i diagrammet.
De fleste av disse bergartene og mineralene er behandlet nærmere i egne artikler.
Inndeling med referanse til Streckeisen-klassifikasjon
Magmatiske bergarter. Klassifikasjon etter Streckeisen, noe forenklet. Q+A+P=100 %. F+A+P=100 %. Tallforklaring, se tabellen.
| Felt | Plutoniske | Vulkanske |
|---|---|---|
| 1 | (kvartsbergarter) | – |
| 2 | alkalifeltspat-granitt | alkalirhyolitt |
| 3 | granitt | rhyolitt |
| 4 | granodioritt | dacitt |
| 5 | tonalitt | dacitt |
| 6 | alkalifeltspat-syenitt | alkalitrachytt |
| 7 | syenitt | trachytt |
| 8 | monzonitt | latitt |
| 9 | monzodioritt, monzogabbro | andesitt,basalt |
| 10 | dioritt,gabbro,anortositt | andesitt, basalt |
| 11 | foid syenitt (foyaitt, malignitt, shonkinitt) | fonolitt |
| 12 | foid monzosyenitt (plagifoyaitt) | tefrittiskfonolitt |
| 13 | foid monzodioritt, foid monzogabbro (essexitt, essexittgabbro) | fonolittisk tefritt |
| 14 | foid dioritt, foid gabbro (theralitt) | tefritt,basanitt |
| 15 | foidolitter (urtitt, ijolitt, melteigitt med flere) | foiditter (nefelinitt, leucititt med flere) |
| 16 | ultramafiske plutonitter (peridotitt,pyroksenitt med flere) | ultramafiske vulkanitter (melilititt med flere) |
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.
