Magistergrad var tidligere enakademisk grad, primært brukt ihumanistiske ognaturvitenskapelige fag. Denne graden tildeles ikke lengre i Norge, men den var i bruk frem til 1845 og i perioden fra 1921 til 2003.

Graden ble oppnådd på grunnlag av en avhandling (vitenskapelig undersøkelse over selvvalgt emne), samt skriftlig og muntlig prøve i det faget og to støttefag.

Magistergraden kunne kvalifisere til faste akademiske stillinger, og stod i en mellomstilling mellom endoktorgrad og ethovedfag. Magisteravhandlingen var normert til tre år, og det samlede utdanningsløpet utgjorde normalt 7–8 år.

I perioden fram til graden ble helt avskaffet i 2003 var magistergraden lite i bruk, bortsett fra i enkelte fag, hvor man kunne velge den som et alternativ til et hovedfag, med noe mer omfattende krav til avhandlingen.

Graden ga rett til tittelen:

• magister artium (mag.art.) innen humaniora og samfunnsvitenskap
• magister scientiarum (mag.scient.) innen naturvitenskap