Vanligvis utgjør magesekken hospattedyr ett eneste rom, men hosdrøvtyggere kan den bestå av opptil fire rom, der de to første (vom ognettmage) regnes som omdannelser av spiserøret, mens de to siste (bladmage ogløypemage) utgjør det som opprinnelig var den fordøyende magesekken.

Hos flaggermus forekommer en blindtarmlignende utposning fra fundus, flodhester har to utposninger på dette sted.

Magesekken hos fuglene er sammensatt av kjertelmage,proventriculus, og muskelmage ellerkrås,ventriculus. Kjertelmagen er bare litt videre enn spiserøret og har kjertler av en type som forekommer vanligvis i fremre del av magesekken. I den bløtes føden opp. Muskelmagen, som er best utviklet hos frø-etere, har tykke, muskuløse vegger og er innvendig kledd med hornaktige raspeplater, som sammen med småstein som er svelget, maler i stykker maten.

Hos enklerevirveldyr kan magesekken være en rett, sekklignende utvidelse på fordøyelseskanalen, men like ofte vil forlenget vekst på rørets ryggside bøye magesekken i J-form.

Hoskrokodiller er magesekkenscardiadel meget muskuløs og kråslignende.

Noen benfisker utvikler fingerlignende blindtarmer vedpylorus, varierende i antall fra en til flere hundre.

• magesekken hos mennesket
• pattedyr – utvikling og systematikk