lydskrift

Skrevet av

Hanne Gram Simonsen
Universitetet i Oslo

Lydskrift er skrift som prøver å gjengitalt språk så nøyaktig som mulig. Hverspråklyd skal ha sitt eget tegn, og hvert tegn i lydskriften skal bare ha én bestemt verdi. Slik unngår man unøyaktigheter og mangetydigheter som følger av den vanligerettskrivningen iskriftspråket.

Faktaboks

Også kjent som: fonetisk transkripsjon

Siden vårt vanligelatinske alfabet ikke strekker til for å gjengi alle variantene, brukestypografiens muligheter på forskjellig måte. For eksempel brukes bådeantikva ogkursiv, store og små bokstavtegn,aksenttegn og bokstavtegn som blir stilt på hodet. Det brukes også spesielle tegn, slik somŋ, og enkelttegn er ofte forsynt med tillegg, såkaltediakritiske tegn, for eksempelã. Enkelte lydskriftsystemer bruker helt avvikende tegn, men ingen av disse kan sies å ha slått gjennom.

Ulike systemer

Det mest utbredte lydskriftsystemet er det såkalteInternational Phonetic Alphabet (IPA), som ble presentert i 1888 av International Phonetic Association, og som var utarbeidet avfonetikerne Alexander John Ellis,Daniel Jones, Paul Passy ogHenry Sweet. Alfabetet er siden blitt forbedret og utvidet flere ganger. Det har vunnet innpass i håndbøker og i undervisning. SeDet internasjonale fonetiske alfabetet.

I nordisk språkforskning har det i tillegg vært brukt tre helt avvikende lydskriftsystemer. I Sverige har man hattJohan August Lundellslandsmålsalfabet, i DanmarkOtto JespersensDanias lydskrift og i NorgeJohan Storms Norvegias lydskrift fra 1884, brukt i norsk målføregransking.

Les mer i Store norske leksikon

Skrevet av:

Hanne Gram Simonsen (Universitetet i Oslo)

Sist oppdatert:

26. november 2024,se alle endringer

begrenset gjenbruk.

Vil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Simonsen, Hanne Gram:lydskrift iStore norske leksikon på snl.no. Hentet fra https://snl.no/lydskrift

Bidra

Kommentarer (5)

3. januar 2012 skrev Kjell Bjørnskau

Lydskrifttegnene mangler i denne oversikten. Her får vi bare beskrivelse av lydene, og da er artikkelen til liten nytte.

3. januar 2012 svarte Hanne Gram Simonsen

Det har du jo helt rett i, så her er det nok skjedd en teknisk feil. Fint at du gjorde oss oppmerksomme på det!Hilsen Hanne GS

22. februar 2012 svarte Georg Kjøll

Hei Kjell. Det var ikke så enkelt som vi hadde håpet å få på plass IPA-tegnene som hørte med til tabellen. Men etter litt fram og tilbake, og litt trøbbel med html'en, har vi fått opp en oppdatert versjon som skal være mulig å bruke som referanse. I noen nettlesere legger ikke de diakritiske tegnene seg rett under symbolet de står til, men i så tilfelle kan du referere til versjonen som er lastet opp som billedfil i høyre marg. Hilsen Georg

10. februar 2021 skrev Tor-Ivar Krogsæter

Det hadde vore fint om de hadde inkludert IPA-standardskjemaet òg. For øvrig: Er det ikkje slik at ein føretrekk superskript-j for palataliseringane (t.d. /kɑlʲː/ for «kald»)? Det står vidare «ɲpalatal nasal (fransk champagne, trøndersk han)», men dei to lydane er ikkje det same så vidt eg kjenner til; i fransk har ein ein tydeleg j-koda etter /n/, så /nj/, der -j-en er nesten syllabisk; medan i trøndersk, nordlending og nordvestnorsk er det éin lyd ein hører, så /nʲ/, som heilt klart er usyllabisk.

22. juni 2021 svarte Anne Eilertsen

Hei! Det som står om IPA, er nå flyttet over til artikkelen «Det internasjonale fonetiske alfabetet».

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig forFonetikk

Jørgen G. Bosoni

Movatterモバイル変換