lovgivende makt
Lovgivende makt er myndigheten til å vedta, endre og oppheve lover. I henhold tilmaktfordelingsprinsippet skilles det mellom lovgivende,utøvende ogdømmende makt.
Lovgivende makt tilligger vanligvisnasjonalforsamlinger ogparlamenter, som gjerne også har enerett til å ileggeskatter ogavgifter, vedtabudsjetter ogbevilgninger, og godkjennetraktater ogkrigserklæringer.
INorge er detStortinget som er den lovgivende makt, iDanmark er detFolketinget, iStorbritanniaParlamentet og iUSAKongressen.
Den lovgivende makt i Norge
I Norge blir den lovgivende makt (Stortinget) valgt av folket. Den lovgivende makt setter igjen retningslinjer for hva dendømmende makt (domstolene) kan foreta seg, og gjennomparlamentarismen har folket også kontroll over denutøvende makt (Kongen viaregjeringen). Stortinget er formelt tildelt den lovgivende makt gjennomGrunnloven § 49, som sier at«Folket utøver den lovgivende makt ved Stortinget.».
Etter at Norge undertegnetEØS-avtalen, er det i praksis ikke alltid Stortinget som er den lovgivende makt, for EØS-avtalen medførte overføring av noe suverenitet tilEFTAs overvåkningsorgan (ESA) ogEFTA-domstolen vedrørende håndhevelse av konkurransereglene. Stortinget er gjennom avtalen også forpliktet til å innføreEU-direktiv i norsk rett og har på denne måten fått begrenset sin lovgivende makt.
Den lovgivende makt i EU
Europaparlamentet deler den lovgivende makten i EU sammen med Rådet for Den europeiske union. Representantene velges for fem år ved direkte valg.
Den lovgivende makt i Danmark
I Danmark er både den lovgivende makt og denutøvende makt er samlet i Folketinget. Dette følger ikke helt ideen ommaktens tredeling, somCharles Montesquieu opprinnelig definerte den. I Danmark er kongemakten prinsipielt overhode for den lovgivende makt (og den utøvende makt). Den sittende konge eller dronning skal godkjenne Folketingets lovforslag og utnevne statsministeren. Denne deltagelse i den lovgivende makt er dog bare formelt og ikke av reell karakter, det er ennå aldri skjedd at kongemakten ikke har underskrevet en lov eller godkjent den utvalgte regjeringen.
Den lovgivende makt i Storbritannia
Lovgivende makt utøves avdet britiske parlamentet. Parlamentet består av monarken som overhode og to kamre –Underhuset (House of Commons) ogOverhuset (House of Lords). Underhuset blir valgt vedflertallsvalg ienmannskretser.
Den lovgivende makt i USA
Kongressen er USAsnasjonalforsamling og den lovgivende makten. Den er på mange måter bygd opp på samme måte som den britiske nasjonalforsamlingen. med ett underhus og et overhus. Forslag til lovendringer kommer først opp iRepresentantens hus, deretter sendes det tilSenatet som kan forkaste eller godkjenne forslaget. Ved spesielle anledninger harpresidenten i USA til slutt anledning til å overprøve lovforslaget – men dette skjer i svært få tilfeller.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer (2)
skrevJon Gisle
Siden det er et avsnitt om lovgivende makt i Danmark og i Storbritannia, burde det ikke da være et tilsvarende avsnitt om Sverige - og gjerne også om Finland?
Mvh Jon Gisle
jusmedarbeider
svarteDag Einar Thorsen
Ideelt sett, ja. Denne artikkelen er uforandret fra da SNL overtok den fra jusleksikon, og det er bare å sende inn endringsforslag, helst av en allmenn karakter som ikke krever jevnlige oppdateringer.
Beste hilsen,
Dag Einar Thorsen
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.
Fagansvarlig forPolitisk teori
