langrenn
Langrenn er en nordiskidrett ogmosjonsaktivitet hvor man brukerski for å bevege seg påsnø. Det konkurreres på distanser fra sprint på rundt 1 km til 50 km i vanlige konkurranser, mens det iturrenn kan være enda lengre løyper.
Fra å være en måte å ta seg fram på i snødektterreng, tiljakt,militær aktivitet, eller bare transport, blir langrenn i dag drevet hovedsakelig somkonkurranse,trening ellerrekreasjon i ferdig oppkjørte løyper.
Langrenn er en av Norges mest populære idretter, både når det gjelder antall deltagere og medieinteresse. Rekrutteringen til grenen er imidlertid under press, både på grunn av økt konkurranse fra andre aktiviteter og dårligere tilgang på snø i folkerike områder. Mange steder produseres detkunstsnø for å ha muligheter til å gå på ski ved mangel på natursnø.
Langrenn som konkurranseidrett
Flere hundre tusen publikummere var til stede under Ski-VM i Holmenkollen i 2011. I løpet av de elleve konkurransedagene ble det solgt 270 000 billetter, mens man regner med at mer enn 300 000 fulgte konkurransene langs løypa utenfor arenaen.
Det finnes spor av konkurranser i skiløping tilbake tilvikingtiden. I nyere tid kom skirenn inn i mer organiserte former i andre halvdel av 1800-tallet.Husebyrennet og etter hvertHolmenkollrennene ble ledende nasjonale begivenheter.
Fra starten av den organiserte idretten varkombinert den viktigste skigrenen i Norge, fordi man ble ansett som mest komplett som skiløper når man behersket både langrenn oghopp. Først utover på 1930-tallet aksepterteNorges Skiforbund gradvis en spesialisering som allerede hadde pågått lenge iSverige ogFinland, de to andre ledende skinasjonene.
Stilarter og teknikk
Langrenn deles i dag inn i to stilarter:klassisk stil ogfristil. I klassisk stil brukesdiagonalgang ogstaking, mens det ikke er lov medskøytetak. I fristil kan alle teknikker brukes, det betyr skøyting i konkurranser siden det går raskere.
Skøytetak har blitt benyttet i langrenn siden tidlig på 1900-tallet, særlig i flate løyper. Det var imidlertid først på 1980-tallet skøytingen kom for fullt i konkurranseidretten. Finske Pauli Siitonen (1938–2024) brukte skøyting iturrenn, og amerikanerenBill Koch tok teknikken videre inn i verdenscupen.
I 1985 sto langrennssporten ved et veiskille. I sesongen 1984–1985 begynte løpere i større grad enn tidligere å stille med ski utenfestesmøring i konkurranser.Norges Skiforbund og den norske landslagsledelsen var sterkt imot skøytingen og mente den var både skadelig og stygg. De trodde at denne teknikken raskt ville bli forbudt. Da skøytingen allikevel ble tillatt under VM iSeefeld i 1985, var det kun noen få av de norske løperne som var forberedt. Sommeren 1985 ble langrennsøvelsene delt slik vi kjenner dem dag, i to ulike stilarter.
Begge stilartene har utviklet seg kraftig over tid. Klassisk stil har gått fra klar overvekt avdiagonalgang, med innslag avstaking på flatmark, til overvekt av staking med diagonalgang kun i de bratteste motbakkene. I turrenn (langløp) har staking tatt fullstendig over for de beste løperne. I konkurranser i verdenscupen blir det ofte lagt inn soner med forbud mot staking for å bevare diagonalgangen. Ifristil har teknikken dobbeldans blitt gradvis mer og mer dominerende over tid og i stor grad tatt over for padleteknikken.
Øvelser
Deltagere fotografert under Birkebeinerrennet.
De tradisjonelle langrennsøvelsene var 18 kilometer (fra 1950-tallet 15 kilometer) og 50 kilometer. 30 kilometer var populært i Finland og ble ofte benyttet også i Norge. Stafett kom på VM-programmet i 1933, med fire etapper hver på 10 kilometer.
Da kvinnene fra starten av 1950-tallet fikk konkurrere internasjonalt, var distansene 5 og 10 kilometer. På 1990-tallet kom sprintøvelsen, en utslagskonkurranse medheat i korte løyper på mellom 1,0 og 1,5 kilometer. Sprint ble VM-øvelse for første gang i 2001 og OL-øvelse i 2002.
Det har tradisjonelt vært enkeltstart med faste tidsintervall, men fra 1990-tallet ble fellesstart ogjaktstart mer og mer vanlig. VM-øvelser med fellesstart ble første gang arrangert i 2003.
I 2003 kom også den nye konkurranseformenskiatlon. Her er det fellesstart med skifte av ski og skiteknikk midtveis. I lagsprint er det tomannslag, der man går flere runder og veksler for hver runde. Lagsprint kom på VM-programmet i 2005.
Internasjonalt har langrenn vært med i OL siden starten i 1924. Det første verdensmesterskapet ble arrangert i 1925 og har siden 1985 blitt arrangert annethvert år. Det har blitt arrangert verdenscup årlig siden sesongen 1981–1982.
Turlangrenn er konkurranser med fellesstart og aldersklasser over relativt lange distanser, opptil 100 kilometer (for eksempelBirkebeinerrennet ogVasaloppet).
Langrenn som fritidsaktivitet
Langrenn er en av de mest utbredte fritidsaktivitetene utendørs i Norge. Uttrykket «nordmenn er født med ski på beina» forteller mye om tradisjonen langrenn har. Det er en aktivitet som er enkel, og hvor hele familien kan delta samlet. Man kan selv velge hvor langt og hvor kupert man vil gå. Stadig forbedret utstyr og forenkling av skismøring ved bruk av skøyteski eller fellski gjør langrenn tilgjengelig for mange.
Undersøkelser på 2010- og 2020-tallet, blant annet gjennomført avStatistisk sentralbyrå, viser at det er en nedgang i antall nordmenn som går på ski. Tallene varierer mye ut fra hvor gode snøvintrene er. Mangel på snø gjør at flere og flere vokser opp «uten ski på beina». Med færre gode langrennsdager blir også kostnadene til utstyr en faktor for enkelte. Særlig blant de som ønsker å konkurrere er det mange som opplever økte krav til godt utstyr.
Utstyr
Skiene til bruk i langrenn er smalere og lettere enn ski til for eksempelhopp ogalpint. Det finnes ulike ski til klassisk og til skøyting, der skøyteskiene er mye stivere enn en klassisk ski. Lengden på skiene bestemmes ut fra kroppslengde, normalt 15–20 cm lenger for klassisk ski og 5–10 cm lenger for skøyteski. For turgåing harfellski blitt vanlig, da slike ski krever lite preparering og fungerer godt på mange ulike snøforhold. Det finnes egne skisko som festes til skien med en spesialbinding. Det brukes ulike typer sko til klassisk og skøyting, der skoene til skøyting har en mye stivere såle og mer støtte til ankelen.
Langrennsskiene var opprinnelig laget av uliketreslag. I Norge brukte man førandre verdenskrig hovedsakelighickoryski, mens ski laget avbjørk var mest vanlig iFinland. Etter hvert fikk treskiene en plastsåle, før det store gjennombruddet for glassfiberski kom under VM i 1974. I det mesterskapet bleMagne Myrmo den siste verdensmesteren som gikk på treski da han vant 15 kilometer. Langrennsski inneholder fortsatt noe tre, men domineres nå av kunststoff.
En langrennsløper bruker skistaver, til klassisk stil er de normal rundt 30 cm kortere enn kroppslengden, mens til skøyting er de om lag 20 cm kortere enn kroppslengden. I større konkurranser er det et regelverk som regulerer hvor lange staver det er lov å bruke i klassisk stil.
Største utøvere
Norge har gjennom historien vært den mestvinnende nasjonen innen langrennssporten. Langrenn er også den idretten i olympiske leker der Norge har vunnet flest medaljer.
Den mestvinnende norske langrennsløperen gjennom tidene erMarit Bjørgen, som konkurrerte internasjonalt fra 1999 til 2018. Andre store kvinnelige utøvere er blant andreTherese Johaug,Bente Skari ogBerit Aunli.
På herresiden regnesBjørn Dæhlie som tidenes største norske skiløper. Norge har hatt mange store stjerner gjennom historien, blant andreThorleif Haug,Gjermund Eggen,Oddvar Brå,Vegard Ulvang,Petter Northug ogJohannes Høsflot Klæbo.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Gotaas, Thor (2003):Først i løypa: historien om langrenn i Norge.
- Alnæs, Karsten (2007):Jeg spenner mine ski: Historien om norsk skikultur.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.