Landbruket produserer mat, men ogsåfiber til klær,tømmer til bygningsmaterialer og råstoff for oppvarming ogbiodrivstoff. Videre bidrar landbruket med tjenesteproduksjon, for eksempel innenturisme ogrekreasjon. Landbruket har også mye å si for bosetning og levekårene irurale strøk. Dette gjelderglobalt så vel som iNorge. Landbruksnæringene er, ved siden avfiskeri ellerfiskeoppdrett, avgjørende formatsikkerhet ogmattrygghet.

Landbruket produserer også andrefellesgoder, som for eksempel unikekulturlandskap hvor vi kjenner oss hjemme eller som fascinerer oss, eller plasser hvor vi kan sanke sopp, bær og ville vekster, eller hvor vi bare kan gå tur eller slappe av.Multifunksjonelt landbruk er et begrep som brukes om landbrukets mangesidige karakter. Et tilgrensende begrep er landbruketsøkosystemtjenester.

Siden landbruket er den viktigste kilden til mat, er landbruksproduksjon avgjørende for verdens og det enkelte landsbefolkning. Den økonomiske betydningen er imidlertid ikke nødvendigvis like stor. Det er en klar negativ sammenheng mellom et landsbrutto nasjonalprodukt (BNP) og landbrukets andel av BNP. Jo høyere BNP et land har, jo lavere betydning har landbruket for BNP.

Globalt brukes halvparten av Jordas beboelige areal til jordbruksproduksjon. Det utgjør 51 millioner kvadratkilometer.FAO anslår at det er om lag 570 millioner gårdsbruk i verden, hvorav mer enn 500 millioner er familiebruk (2016). På verdensbasis er mer enn 80 prosent av gårdsbrukene under 20dekar. Gjennomsnittet er 1,2 dekar. I lavinntektsland og lav- til middelsinntektsland minket det gjennomsnittlige gårdsbruket fra 1960—2000, mens det økte i størrelse i høyinntektslandene.

Norsk landbruk har gått gjennom en omfattende strukturutvikling. Antall jordbruksbedrifter – ellergårdsbruk – har gått ned fra 155 000 i 1969 til 37 500 i 2023 (SSB), en nedgang på over 75 prosent. Nedgangen er på over 14 prosent bare i tiårsperioden 2013–2023. Jordbruksarealet har derimot vært relativt stabilt. Det var 9,55 millioner dekar i drift i 1969 og 9,85 millioner dekar i 2023. Dette innebærer at det gjennomsnittlige arealet per gårdsbruk har økt fra 62 til 262 dekar. Videre innebærer det at de aktive gårdsbrukene leier stadig mer av sitt driftsgrunnlag. Siden 1969 har det vært en tredobling av leiearealet. Mens hvert bruk leide 15 prosent av arealet de drev, var 46 prosent av arealet leieareal i 2019.

Parallelt med den tekniske utviklingen har det kommet mange miljøkrav i landbruket. Dette gjelder både i jordbruk og skogbruk.

I jordbruket er det blant annet krav om gjødselplanlegging, krav til lagerkapasitet og spredeareal for husdyrgjødsel, og regionale miljøkrav i forhold til jordarbeiding. Tema somdyrevelferd ogantibiotikaresistens har også blitt tatt inn i jordbrukets miljøkrav. Bakgrunnen for de mange krav ligger i en generell endring i samfunnet der helse og miljø har fått større betydning, men også at norsk landbruk vil framstå som noe bra og dermed oppnå tillit hos forbrukere. Tanken har vært at hele det norske landbruket skal dra i miljøvennlig retning. Merkeordninger som «Nyt Norge» er nå godt kjent blant forbrukerne.

I skogbruket er det krav om å ivaretabiologisk mangfold. Særlig gjelder dettetruede arter. Interessekonflikter forekommer, og her har særligflatehogst vært mye diskutert. I Norge er 60 prosent av det som avvirkes av skog flatehogst. Initiativ finnes for å kvalitetsmerke tømmer som er avvirket uten bruk av flatehogst og hvor det tas hensyn til natur og friluftsliv. ISverige finnes en slik merkeordning under navnetPlockhugget. I internasjonal sammenheng finnes flere merkeordninger hvor fokus ligger på bærekraftigavvirkning og etiske merkeordninger.

I overkant av fire prosent av det norske jordbruksarealet drivesøkologisk. Økologisk matproduksjon gjøres uten bruk av kjemiskesprøytemidler ogmineralgjødsel og etter strenge retningslinjer i forhold til blant annet dyrevelferd.

Sammenlignet med de andre nordiske landene ligger Norge lavere i produksjon så vel som forbruk av økologisk mat. I 2020 haddeDanmark 13 prosent økologisk mat og Sverige 9 prosent. Globalt sett er Norge derimot over gjennomsnittet.

Økologisk skogsdrift har ikke hatt tilsvarende gjennomslagskraft som økologisk jordbruk, og det finnes ingen merkeordninger for økologisk skogsdrift i Norge.

• Les mer omøkologisk jordbruk

Den offentlige landbruksforvaltningen er fordelt på områdene jordbruk, skogbruk, hagebruk, reindrift ogveterinærvesen.Landbruks- og matdepartementet (LMD) er øverste politiske myndighet ogLandbruksdirektoratet skal sørge for at landbruks- og matpolitikken settes ut i livet.

Statsforvalteren i hvertfylke har regionalt ansvar for å følge opp nasjonale vedtak, mål og retningslinjer, og skal fungere som et bindeledd mellomkommunene og sentrale myndigheter. Det lokale forvaltningsansvaret ligger hos kommunene, som i mange tilfeller har egne landbrukskontor.

Landbruksorganisasjonene omfatter interesse- og næringsorganisasjonene somNorges Bondelag,Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Økologisk Norge. Videre fins økonomiske organisasjoner somlandbrukssamvirket og avlsforeningene for de ulike husdyrartene. Forskning og veiledningstjenester finnes blant annet hosNIBIO ogNorsk Landbruksrådgivning.

• jordbruk
• jordbruk i Norge
• skogbruk
• skogbruk i Norge
• hagebruk
• reindrift
• viltbruk
• urbant landbruk

• The EAT-Lancet Commission on Food, Planet, Health
• FAO – Food and Agriculture Organization of the United Nations
• Landbruksdirektoratet
• Our World in Data
• Plockhugget
• Statistisk sentralbyrå (SSB): Jord, skog, jakt og fiskeri