Ramsløk har to til tre centimeter brede blad og hvite stjerneformede blomster. Den vokser iløvskog ved kysten fraOslofjorden til midtreTrøndelag, ofte i så store mengder at lukten er merkbar lang vei. Den har den sener tid blitt en svært populær krydderplante, og mange ville bestander er gått dramatiske tilbake på grunn av overbeskatning. Villøk har trådsmale blad og lyserøde blomster, og vokser i skog og berg nord tilTroms. På havstrand vokserstrandløk, som bare har ett støtteblad under blomsterstanden; nordgrensen er vedStad. På fuktig eng iTroms ogFinnmark vokser underartensibirgressløk. Se ogsåbendelløk ogkantløk.

Gressløk har kulerund blomsterstand med to støtteblad. Det er de trådsmale, hule, grunnstilte bladene som brukes i matlaging.Pipeløk har også hule blad som brukes tilsvarende gressløk.Kepaløk er en meget gammelkulturplante, og den er fortsatt den viktigste husholdningsløken.Hvitløk stammer fra Sentral-Asia. Den har sterkere lukt og smak enn kepaløk.Sjalottløk ble fra først av dyrket vedAshkelon i Israel og er siden spredt til kjøkkenhager i Europa. Den blomstrer sjelden, men setter mange sideløker. Hospurre er det hovedsakelig de ennå bleke bladene ellerbladslirene som brukes i husholdningen.Vårløk er hvit kepaløk eller pipeløk som høstes før markert løkdannelse. Den er mild på smak og ligner en litenpurre. Hele planten brukes.

Noen utenlandske arter dyrkes somprydplanter, for eksempel gulløk (latinsk navn:Allium moly). Ifolkemedisinen, og ikke minst i trolldomsmedisinen, har visse løkarter spilt en viktig rolle fra de eldste tider og helt frem til vår tid. Nyere undersøkelser har vist at flere løkarter, blant annet kepaløk og hvitløk, inneholder svovelholdige forbindelser som har antibiotisk effekt.

• påskeliljefamilien