Kusuen er på størrelse med enkatt. Kroppslengden er 35–55 cm, halelengden 25–40 cm og vekten fra 1,2 til 4,5 kg. Pelsen er tett og myk. Pelsfargen er ofte sølvgrå over ryggen og grågul på undersiden. Halen er tofarget, grå innerst og svart ytterst. Det er stor geografisk variasjon i både farge og størrelse varierer, de største og mørkeste dyrene finnes påTasmania og i New Zealand. De kan være nesten svarte og med en mye tettere pels. Halens underside er naken langs den ytterste tredjedelen, slik at den gir et godt grep rundt greiner. Halen er en solid gripehale som brukes til å forankre dyret. På engelske kalles de fire artene i slektenTrichosurus forbrush-tailed possums, en henvisning til den frodige pelsen på halen.

Kusuen lever for det meste ieukalyptus-skoger, men finnes i alt fraregnskog til åpnere skoglandskaper. Den kan være temmelig urban av seg og finnes i mange landsbyer og byer. Blader utgjør en stor del av føden. Kusuen spiser også eukalyptus-blader, men ikke fra alle arterEucalyptus. Blomster og frukt kan også utgjøre en stor del av føden, dessuten spiser dengras,urter ogbregner.

Kusuen er nattaktiv, om dagen gjemmer den seg i et trehull eller et annet hulrom. I urbane områder kan den bruke loft, uthus, garasjer eller andre mørke plasser som skjulested. Den våkner gjerne opp 1–2 timer før solnedgang, da den steller pelsen, men går ikke ut før etter at solen er gått ned. Den klatrer for det mest rundt i trærne, hele 91 prosent av aktiviteten foregår der og kun 9 prosent nede på bakken. Den lever alene, bortsett fra mødre med sine unger, og er territoriell. Duft brukes i kommunikasjonen, kusuen har duftkjertler på brystet, kinnet og ved kloakkåpningen. Hannens brystkjertel avgir et rødlig sekret som farger pelsen hans brun. Kusuen kommuniserer også med mange forskjellige lyder. Hunnen får som regel kun én unge om gangen.

Kusuen har vid utbredelse i det østligeAustralia. Den er også utbredt i nord, i det sørvestre hjørnet og flekkvis over resten av kontinentet. Den lever også på Tasmania og enkelte mindre øyer. Den kan deles inn i fem underarter etter deres utbredelse. Kusuen ble innført fra Australia til New Zealand, hvor den nå betraktes som et skadedyr. Uten konkurrenter og rovdyr økte den voldsomt i antall, på bekostning av den innfødte fauna og flora. Derfor forsøker man nå å begrense bestanden på New Zealand.

Kusuen ble opprinnelig jaktet på av urbefolkningen for kjøttet og pelsen. Med de europeiske innvandrerne økte jakten voldsomt, både for den fine pelsen, som «sportsjakt» og fordi den ble regnet som et skadedyr. Dette førte til store reduksjoner både i antall og utbredelse. Kusuen er nå fredet over hele Australia, unntatt på Tasmania. På rødlisten er den klassifisert somlevedyktig (LC), den er fortsatt den vanligste snohalepossum i Australia.

• snohalepossum

• Helgen, K.M. & Jackson, M. 2015. Family Phalangeridae (cuscuses, brush-tailed possums and scaly-tailed possum). S. 456-497 i: Wilson, D.E. & Mittermeier, R.A. (red.). Handbook of the mammals of the world. Vol. 5. Monotremes and marsupials. Lynx Edicions, Barcelona.