Kulen er laget av massivtjern,messing eller et annet like hardt metall, eller den har et skall av slikt metall og fylt medbly eller lignende. Innendørs kan kulene ha skall av mykplast ellergummi, og således litt størrediameter, for ikke å skade underlaget. I seniorklassen er vekten 7,26 kilo for menn og 4 kilo for kvinner, med diameter henholdsvis 11–13 centimeter og 9,5–11 centimeter. Barn og ungdom benytter mindre og lettere kuler, ned til 2 kilo (avhengig av kjønn og alder).

Støtet skal skje fra en nedsenket sirkelflate (ring) med diameter 2,135 meter og ut i en kastsektor på 34,92°. Flaten er belagt med asfalt, betong eller lignende og er begrenset av et cirka 2 centimeter høyt jernbånd i plan med banen rundt. Forrest på ringen er et 10 centimeter høyt stoppbrett, bueformet på innsiden.

I utgangsstillingen skal kulen hvile i én hånd mellom skulderen og haken. Under støtet må hånden ikke senkes under denne stillingen og kulen ikke føres bak skulderen. Vanligvis foretar utøveren en hel rotasjon med kroppen fremover i ringen før støtet.Rotasjonsteknikkenhar utover på 2000-tallet tatt mer og mer over frahinketeknikken,der man starter bakerst i ringen med ryggen til kastretningen, gjør et kort hink fremover med bakre fot og vrir kroppen 180° rundt under støtet. Denne stilen ble utviklet av amerikanerenParry O'Brien i 1950-årene. Tidligere dreide man kroppen kun 90° under støtet.

Støtet blir underkjent, som vil si at det blir etdødt støt, hvis man trår på kanten av ringen, på banen utenfor ringen eller berører stoppbrettets overkant, samt hvis man ikke forlater ringen fra bakre halvpart etter støtet, eller hvis kulen lander utenfor kastsektoren.

Lengden måles fra nærmeste nedslagspunkt til innsiden av stoppbrettet (i en linje gjennom ringens midtpunkt) og avrundes ned til nærmeste hele centimeter.

I større konkurranser har alle deltakerne tre støt. Deretter støter de åtte beste ytterligere tre ganger. Har noen samme resultat etter seks omganger, avgjøres rekkefølgen på grunnlag av deres nest beste støt, deretter eventuelt tredje beste støt, og så videre.

Kulestøt har sin opprinnelse i kast eller støt med steiner, først og fremst iSkottland ogIrland, hvor gamle konkurranseformer ennå praktiseres, blant annet iHighland Games. Senere benyttet man også kanonkuler, deravshot put, som er den engelske betegnelsen på kulestøt, og kulevektene kunne være helt opp i 11 kilo.

Nåværende kulevekt ble fastlagt da kulestøt ble OL-øvelse for menn iAthen i 1896 og for kvinner iLondon i 1948. Dessuten var kulestøt sammenlagt (etter støt med begge hender) øvelse i OL iStockholm i 1912. I de olympiske jubileumslekene i Athen i 1906 stod også stenkast på programmet. Kulestøt er også øvelse i EM og VM både innendørs og utendørs i friidrett, samt øvelse i mangekamp for begge kjønn.

Verdensrekorden utendørs for menn er 23,56 meter, satt i 2023 av Ryan Crouser fraUSA. For kvinner er rekorden 22,63 meter satt i 1987 avNatalja Lisovskaja fraSovjetunionen.

De norske utendørsrekordene er 21,22 meter for menn, satt i 1986 avLars Arvid Nilsen og 17,11 meter for kvinner satt i 1998 avKatarina Sederholm.

• friidrett