Gjennom kostholdet bidrar korn og kornvarer med rundt 28 prosent av total energitilførsel iNorge – hovedsakelig som bakervarer, men forbruket avpasta og ris er også betydelig. Korn er dermed den viktigste bidragsyteren til energi i kostholdet, hovedsakelig som følge av det høyestivelsesinnholdet i kornet. Stivelse brytes ned tilsukkerartenglukose itarmkanalen, og glukose kan brukes som energikilde av alle kroppens celler. Korn bidrar også med 25 prosent avproteinet og rundt 50 prosent avkostfiberet i kosten. I tillegg står korn for omkring 35 prosent avjerntilførselen, 45 prosent avselentilførselen og 35 prosent avtiamintilførselen.

Næringsverdien varierer noe mellom artene, særlig innholdet avfett og protein. Havre og mais inneholder mest fett, mens hvete er den mest proteinrike arten. Lang tids systematiskforedling har også gitt betydeligvariasjon innen arter for å fylle ulike næringsmiddelbehov. Innholdet av fiber varierer også mellom kornartene. Rug, bygg og havre har et høyere fiberinnhold enn hvete, mais og ris, og fiberet i disse kornartene har vist seg å kunne hakolesterolsenkende egenskaper.

Menneskene bruker korn hovedsakelig sommel, menshusdyrene får det knust, valset eller somkraftfôr.Drøvtyggere utnytter også i noen grad resten av planten somhalm.

Kornkvaliteten bestemmes av de kjemiske og fysikalske egenskapene og varens renhet. Av matkornet utgjør brødkornet (hvete og rug) den overveiende delen, og bakeevnen er da den viktigste kvalitetsegenskapen. Bakeevnen henger sammen med innhold og mengde avglutenproteiner i hvete, og kornet sorteres og betales i dag etter proteininnhold ved levering tilmølle. Matkorn bør være velmodent, godt utviklet og uten groskader, som måles ved såkaltfalltall. Korn har lett for å gro undermodning og berging hvis været om høsten er nedbørrikt og rått. Korn bør ikke inneholde mer enn 15 prosentvann når det legges til lagring. Kvalitetsgradering av korn skjer ellers på grunnlag av vanninnhold, hektolitervekt, renhet og renkornets utseende og sunnhet.

Omtrent halvparten av all dyrket jord brukes til korndyrking. Verdensproduksjonen av korn var rundt 2264 millioner tonn i 2004. De viktigste artene er hvete med 627 millioner tonn og ris med 605 millioner tonn. De viktigste eksportørene av korn er USA,Canada,EU,Australia,Argentina ogThailand. De største importørlandene erJapan,Russland ogKina.

Ris er den viktigste kornarten i det østlige og sørøstligeAsia, og den som gir mat til flest mennesker. Ris dyrkes fremdeles i stor utstrekning etter gamle, arbeidskrevende og lite mekaniserte metoder, og dyrkingen foregår i de tettbefolkede strøkene hvor risen konsumeres. Hvete opptar de største arealene og utgjør cirka 29 prosent av verdensproduksjonen. Nær halvparten av all mais dyrkes i USA. Itropiske ogsubtropiske strøk hvor klimaet er for tørt for ris, er arter av durra og hirse av stor betydning. Durra og hirse finnes i et mangfold av arter ogvarieteter og er de viktigste kornartene i deler avAfrika, Asia, Sør-Europa ogAmerika.

I Norge dyrkes fire arter: Bygg, havre, hvete og rug, og i noen grad mais. I et normalår høstes omkring 1,3 millioner tonn korn. Av dette benyttes 70–100 prosent som dyrefôr, alt etter kornkvalitet og høstevær.

Siden tidlig på 1800-tallet har Norge forsøkt å stimulere til størst mulig innenlandsk produksjon gjennom høykorntoll, som ble opprettholdt til midten av 1800-tallet. Omkring 1870 kom store mengder amerikansk korn inn på det europeiske markedet, og prisene sank. Ved utbruddet avførste verdenskrig grep staten inn for å regulere og sikre kornforsyningen. Innførsel av korn og mel ble overtatt av staten gjennom et midlertidigmonopol. Det ble fastsattmaksimalpriser og gitt bestemmelser om lagring. I 1922 la regjeringen frem forslag til lov om kornmonopol, som ble vedtatt i 1926. I 1928 ble en ny lov om kornforsyningen vedtatt. Kornmonopolet ble da lagt tilStatens Kornforretning, som hadde enerett til innførsel av korn og mel av hvete, rug, bygg og havre, og dessuten enerett og plikt til å kjøpe norsk korn.

Importmonopolet ble opphevet i 1995 fordi det var i strid med den internasjonale handelsavtalen (WTO-avtalen). Statens Kornforretning skulle være en ren forvaltningsbedrift og ikke være engasjert i forretningsvirksomhet. Denne ble overlatt til kornhandlere som skulle stå for innkjøp av korn fra produsenter.Statkorn AS (senereUnikorn AS), som ble utskilt fra Statens Kornforretning, ble etablert som kornhandler på lik linje med andre. Statens Kornforretning ble nedlagt i 2000 og gikk sammen med andre forvaltningsbedrifter inn i det nyetablerteStatens landbruksforvaltning. Fra 1. juli 2001 ble det iverksatt ny markedsordning for korn. Statens kjøpeplikt for norskprodusert korn med garanterte priser overjordbruksavtalen ble avviklet. Det ble innført en ordning med målpriser som fastsettes gjennom jordbruksavtalen og et kvotebasertimportvern (kvoter med nedsatt toll).

• kulturplanter
• jordbruk