Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til hovedinnholdet
Storenorskeleksikon
Splotch #3 sett mot Manhattan skyline
Splotch #3 sett mot Manhattan skyline. Av/Scanpix/AP/Richard Drew.Begrenset gjenbruk

konseptkunst

Skrevet av

Klokke, en og fem
Joseph Kosuths såkalte «proto-investigations» blir av mange regnet som prototypen på konseptkunst. Arbeidene består av triader, der et vanlig objekt er presentert som ting, som bilde og som språklig definisjon.
©/Nasjonalmuseet/BONO/Børre Høstland.
Lisens:Vernet verk

Konseptkunst er en kunstretning og kunstform som i vid forstand innebærer atideen bak et kunstverk eller en kunstnerisk handling anses som viktigere for meningsinnholdet enn den materielle eller estetiske utførelsen. Dette betyr at definisjonen avkunst ikke lenger knyttes til tradisjonelle medier og uttrykksformer, men til begrepsdannelser ogkonsepter. I mer snever betydning henviser begrepet til flere kunstneriske grupperinger og hendelser fra midten av 1960-årene og utover i 1970-årene. Konseptkunst kan slik vise både til en konkret retning i moderne kunst og til en tenkemåte og et premiss forsamtidskunsten slik den utviklet seg fra 1980-årene.

Faktaboks

Uttale

konsept-kunst

Etymologi
engelskconceptual art
Også kjent som

konseptualisme, idékunst, prosesskunst

Konseptkunst er ingen ensartet kunstretning. De ulike kunstnerne var i varierende grad påvirket av det tidlige 1900-talletsavantgardekunst,semiotikk ogspråkfilosofi,poesi ogpedagogikk samt politiske bevegelser i samtiden somfeminisme og anti-krigsprotester. Et sentralt motiv var likevel å stille spørsmål om kunstens natur – å avdekke dens egentlige mening og funksjon uavhengig av forestillinger om skjønnhet eller kunstverkets egenskap som uttrykk for et personlig indre.

Konseptkunsten fikk et særlig tydelig nedslag i amerikansk kunst, der kunstnere somJoseph Kosuth, Christine Kozlov,Sol LeWitt,Adrian Piper ogLawrence Weiner bidro med prosjekter, tekster og manifester som skulle bli definerende for bevegelsen. Også tendenser i europeisk,japansk og søramerikansk kunst regnes til konseptkunstens opprinnelige fase.

Konseptkunstens ulike former

The lightening field
Konseptuell kunst kan ta mange former.Walter De Marias land art-prosjektThe Lightening Field (1977) består av 400 slanke påler av rustfritt stål som fungerer som lynavledere i tordenvær. De Maria benyttet slik landskapet og atmosfæren som kunstnerisk medium.
Av.
Lisens:CC BY NC 2.0

Konseptuell kunst kan være ironisk eller analytisk, poetisk eller politisk, utopisk eller kritisk. Siden de som har virket innen dette feltet, så aktivt har søkt å unngå alle typer etablertestetikk, er det vanskelig å peke på ett samlende kjennetegn utover det prinsipielle i at ideen alltid har forrang for det formale. Noen trekk er det likevel mulig å holde fram som typisk for de ulike variantene av konseptkunst.

Anti-tradisjon

Spiral Jetty
Robert SmithsonsSpiral Jettyfra 1970 i Great Salt Lake i Utah
Spiral Jetty
Av.

For mange «førstebølge-konseptualister» var det viktig å ta avstand fra den etablerte kunsthistorien og tradisjonelle medier sommaleri ellerskulpturer imarmor ogbronse. Den innflytelsesrike kunstneren Joseph Kosuth skriver i essayetArt After Philosophyfra 1969 at å være kunstner handler om å «stille spørsmål ved kunstens orden og natur». Han kritiserte maleriet spesielt og skriver at «lager du malerier, godtar du at denne ordenen er den europeiske maleri-skulptur-dikotomien».

Fotografi ble et av konseptkunstens foretrukne medier, både fordi det manglet maleriets status og tilknytning til kunsthistorien, og på grunn av dets funksjon som et dokumenterende verktøy for kunstverk som for ettertiden kun kan eksistere som dokumentasjonsmateriale.

Kunst som idé

Allerede denmodernistiskeformalismen slik den ble formulert av den innflytelsesrike amerikanske kritikerenClement Greenberg, tok sikte på en reduksjon av kunstens virkemidler til det mest essensielle. Til forskjell fra Greenberg, som mente at kunsten måtte handle om det spesielle ved hvert etablerte kunstneriske medium, hevdet konseptkunstnerne at kunst må reduseres til dens reneste, idémessige fundament.

I sitt banebrytende skriftParagraphs on Conceptual Art fra 1967 trakkSol LeWitt opp en motsetning mellomekspresjonistisk kunst, som krever rasjonelle avgjørelser underveis i prosessen, og konseptuell kunst, der alle avgjørelser om verkets utførelse er gjort på forhånd. Ideen blir «en maskin som lager kunsten», sier LeWitt – hans «idé-maskin» blir en mekanisk operasjon som eliminerer det vilkårlige, uforutsigbare og subjektive i så stor grad som mulig.

Språk som kunst

Untitled (I shop, therefore I am)
AmerikanskeBarbara Kruger benytter språk og tekst som visuelt materiale. VerketUntitled (I shop therefore I am) kunne ses på kunstmessen Art Basel i 2009.
Av/Scanpix.

Tekst og språk er for mange det mest karakteristiske uttrykket forbundet med konseptuell kunst. Språket kan komme til syne i form av setninger eller ord som skaper forestillinger i betrakternes hoder, eller som instruksjoner for utførelse av handlinger.

Eksempler kan være Sol LeWitts veggmalerier, som er utført av assistenter etter anvisninger fra kunstneren, Lee LozanosPiece-arbeider som inviterer betrakteren til å utføre bestemte aktiviteter, eller Lawrence Weiners setninger, somNr. 030 fra 1968:A Field Cratered by Simultaneous Structured TNT Explotions. For andre, som Joseph Kosuth, Christine Kozlov og kunstnergruppenArt & Language, var det språketssemiotiske ogfilosofiske betydninger som var det sentrale. Denne mer teoretiske og analytiske delen av konseptkunsten hentet materiale fralingvistikk,logisk positivisme ogspråkfilosofi, og tenkere somLudwig Wittgenstein.

Betrakteren som medskaper

Yoko Ono
Yoko OnosCut Piece (1964), der publikum klipper klærne av kunstneren, er umulig å realisere uten betrakterens medvirkning. Fotoet er fra Onos gjenoppførelse av performancen i Paris i 2005, der publikum betalte til et veldedig formål for å kunne delta.
Av/Scanpix.

Konseptkunsten medførte en ny rolle for publikum som aktive deltakere i realiseringen av kunsten.Yoko OnosCut Piece (1964), der publikum klipper klærne av kunstneren, er for eksempel umulig å realisere uten betrakterens medvirkning. Lawrence Weiners setninger er både noe betrakteren kan utføre fysisk eller bare se for seg i sine hoder. I begge tilfeller vil verket være fullført og per definisjon allerede i betrakterens eie: «Å se mine verker er automatisk å eie dem», sier Weiner. Betrakterens nye rolle utfordrer kunstnerens status og autoritet og demokratiserer kunstproduksjonen, noe som også kom til uttrykk iJoseph Beuys' idé om «sosial skulptur» og hans utsagnJeder Mensch ist ein Künstler – «ethvert menneske er en kunster».

Anti-kommersialisme og institusjonskritikk

En konsekvens av konseptkunstens motstand mot kunst som omsettelig vare, samt bevisstheten om at et kunstverk alltid må tolkes ut fra dets sammenheng, er at også det institusjonelle systemet for fremvisning og distribusjon blir gjenstand for undersøkelser og kritikk. Konseptkunsten bidro til å understreke kunstverkets språklige, historiske, sosiale og arkitektoniskekontekst som avgjørende for dets mening, med mål om å avdekke underliggende ideologiske strukturer i kunstverdenens institusjoner.

Et tidlig eksempel påinstitusjonskritisk kunst erMoMA Poll, Hans Haackes bidrag til utstillingenInformationMuseum of Modern Art i 1970. Verket tok form som en spørreundersøkelse som konfronterte publikum med at et av museets egne styremedlemmer,Nelson Rockefeller, støttet daværende presidentRichard Nixonskrigføring i Vietnam.

Bakgrunn og historikk

Marcel DuchampsFountain fra 1917, et urinal stilt opp-ned og signert R. Mutt, er et av kunsthistoriens mest kjente såkaltereadymades. Dette og andre av Duchamps verker øvde stor innflytelse på 1960- og 1970-årenes konseptkunstnere.

/KF-arkiv ※.
Lisens:Vernet verk

Dadaismen og andreantikunst-initiativer, og særligMarcel Duchamps bruk av såkaltereadymades – fabrikkproduserte og trivielle gjenstander presentert som kunst – var blant konseptkunstens viktigste historiske påvirkningskilder. Duchamps utsagn om at han var «interessert i ideer – ikke visuelle produkter», og at kunst skal stå i tenkningens tjeneste og ikke først og fremst være til øyets behag, kan sies å være den tidligste formuleringen av en konseptuell forståelse av kunstnerisk arbeid.

Forløpere

Leap Into the Void
Yves Klein,Le Saut dans le Vide, fotomontasje, 1960. Kleins kunstneriske aksjon er et uttrykk for frihet og overgivelse.
Av/Yves Klein.
Lisens:CC BY NC 2.0

I 1950- og 1960-årene så man flere bevegelser og kunstneriske initiativer som ville problematisere kunstens opphøyde status og utvide grensene for hva som kunne være gyldig som kunstnerisk materiale og prosess. Retninger som neo-dada ogminimalisme i USA,arte povera i Italia,nouveau réalisme i Frankrike,fluxus ogpopkunst regnes som forløpere for og beslektede med konseptkunsten idet de på ulike måter utfordret den rådende modernistiske formalismen. En drivkraft var friheten fra konvensjoner, tradisjoner og forventninger om at kunstnerisk virksomhet skal være lik produksjon av verdigjenstander.

Robert Rauschenberg ogJasper Johns eksperimenterte med sine versjoner av readymade-objekter i skulpturer,assemblager og malerier. Rauschenbergs verkErased de Kooning fra 1953, der han visket ut en tegning avekspresjonistenWillem de Kooning og presenterte den som et eget verk, regnes av enkelte som det første egentlige konseptuelle kunstverket. Også Rauschenbergs samarbeid med komponistenJohn Cage og koreografeneMerce Cunningham og Yvonne Rainer bidro til å åpne forhappenings,performance og kroppskunst som kunstneriske uttrykksformer som fremhevet det tilfeldige, flyktige og ubestandige som kunstnerisk innhold.

Blant andre «proto-konseptualister» kan trekkes fram den amerikanske malerenAd Reinhardt, som fra 1960 produserte sine ensfargede svarte malerier som han selv påsto at var «de siste mulige malerier». Reinhardts skrifter samt de strenge begrensningene han la på maleprosessen og hans arbeid med malerier i serier, øvde betydelig innflytelse på de senere konseptkunstnerne.

I Europa bidro kunstnere som franskeYves Klein, italienskePiero Manzoni og tyskeJoseph Beuys med lignende initiativer. Klein stilte ut et tomt gallerirom som kunstverk i 1958 og startet samme år en serie malerier der nakne kvinnekropper påført blåmaling laget avtrykk på lerretet. Manzonis ofte ironiske arbeider kan oppfattes som en satirisk kritikk av den høytidelige omgangen med kunstnerrollen og kunstobjektet man var kjent med framodernismen. Blant hans mest oppsiktsvekkende arbeider er skulpturer som benyttet kunstnerens egen avføring og pust som materialer.

Konseptkunsten etableres

After All

En besøkende betrakterLawrence WeinersAfter All (oversatt til spansk og baskisk) påGuggenheim-museet i Bilbao i Spania juni 2004.

Av/Reuters/NTB.

Betegnelsen «konseptkunst» (Concept Art) ble første gang brukt av den amerikanske teoretikeren Henry Flynt i 1963. Men det var først medSol LeWitts teksterParagraphs on Conceptual Art i 1967 ogSentences on Conceptual Art året etter,Lawrence WeinersDeclaration of Intent i 1968 samtJoseph Kosuths essayArt After Philosophy i 1969 at konseptkunsten fikk sine første, tydelige formuleringer.

Weiners tre-punktersDeclaration er kanskje det skriftet som tydeligst setter ord på idékunstens fremgangsmåte:

  1. The artist may construct the piece.
  2. The piece may be fabricated.
  3. The piece need not be built.

Each being equal and consistent with the intent of the artist the decision as to condition rests with the receiver upon the occasion of receivership.

Betydningen av denne holdningen til kunstproduksjon var at et kunstverk ikke nødvendigvis trenger å ha en fysisk form, eller at dets fysiske form ikke trenger å tilvirkes av kunstneren selv. Det kunstneriske materialet kunne i prinsippet være hva som helst: gjenstander, fotografi, lydopptak, trykket eller håndskrevet tekst, grafiske tegn, jord og vann, diagrammer, instruksjoner, handlinger, materielle eller fysiske prosesser, eller dokumentasjon av slike handlinger og prosesser. Den mest ortodokse tolkningen av Weiners punkter ville innebære å fullstendig overflødiggjøre det fysiske kunstobjektet, ettersom kunstnerensintensjon vil være den samme enten kunstverket får en fysisk form eller ikke.

Sentrale kunstnere, kunstverk og utstillinger

TyskeHanne Darboven regnes blant konseptkunstens pionerer. Hennes arbeid karakteriseres av veldige mengder opptegninger, notasjoner og appropriert materiale, rammet inn og ordnet i omfattende installasjoner. Fra utstillingenHanne Darboven. Aufklärung på Haus der Kunst i München i 2015–2016
fotografier
Bernd & Hilla Becher fotograferte industristrukturer og organiserte bildene i serier, arrangert i rutemønstre over galleriveggen, i det de kalte «typologier».
Av/Thomas Hawk.
Lisens:CC BY NC 2.0

Et sentralt verk fra konseptkunstens tidlige fase er Joseph KosuthsOne and Three-«triader» – en gjenstand, et fotografi av gjenstanden, og en fotostatkopi av gjenstandens ordbok-definisjon – hvoravOne and Three Chairs fra 1965 er det mest kjente. Med dette verket ville Kosuth vende oppmerksomheten fra kunstverkets form til dets begrepsmessige innhold og forholdet mellom gjenstand og avbildning (representasjon), mellomtegn ogbetegnet.

I 1968 sattekuratoren Seth Siegelaub sammen en rekke utstillinger iNew York som samlet flere av de nå sentrale kunstnerne i bevegelsen. Den kanskje mest kjente av disse,The Xerox Book, viste arbeider avCarl Andre, Robert Barry, Douglas Huebler, Joseph Kosuth, Sol LeWitt,Robert Morris og Lawrence Weiner. Utstillingen tok form av en publikasjon der hver av kunstnerne fikk 25 sider til rådighet, mangfoldiggjort somoffsettrykk. Denne og mange av Siegelaubs andre utstillinger kan oppfattes som en kritikk både av det etablerte kunstsystemet og av ideen om det unike kunstobjektet, og fremholdt samtidig kommunikasjon og distribusjon som nøkkelelementer i konseptkunstens agenda.

I 1969 samlet det da nystartede kommersielle New York-galleriet Paula Cooper Gallery og kurator Lucy Lippard en rekke konseptkunstnere i utstillingenNumber 7, blant disseRichard Artschwager,Hanne Darboven,Walter De Maria,Dan Graham, Hans Haacke, On Kawara ogRichard Serra. Samme år organiserte kuratoren Harald Szeemann utstillingenLive in Your Head: When Attitudes Become Form på Kunsthalle Bern i Sveits. Året etter arrangerteMuseum of Modern Art i New York den omfattende utstillingenInformation med 100 internasjonale konseptkunstnere.Vito Acconci, Christine Kozlov,Hélio Oiticica,Adrian Piper ogRobert Smithson var blant kunstnerne man kunne se iInformation.

I 1972 inkluderte den femtedocumenta-utstillingen iKassel flere konseptualister. I tillegg til mange av de nevnte kunstnerne over deltok kunstnere og kunstnergrupper som britiske Art & Language, tyskeBernd og Hilla Becher, nederlandskeJan Dibbets og amerikanske Mel Bochner og Ed Ruscha. Store utstillinger som documenta ogInformation bidro til å gjøre konseptkunsten kjent for et større publikum og alminneliggjorde retningen i kunstverdenen.

Postkonseptualisme

Jenny Holzer,Die Fast and Quiet When They Interrogate You or Live So Long That They are Ashamed to Hurt You Anymore, 1983–1985. Nasjonalmuseet, Oslo

Den opprinnelige konseptkunsten strakk seg over et knapt tiår, men virkningen i kunstverdenen har vært altomfattende. I løpet av 1970-årene videreførte kunstnere strategiene fra de opprinnelige konseptkunstnerne på ulike måter og inye formater og medier, noe som etter hvert fikk betegnelsen neo- ellerpostkonseptualisme. Framtredende kunstnere somJenny Holzer, Mary Kelly,Barbara Kruger,Louise Lawler,Sherrie Levine ogRichard Prince fikk merkelappen postkonseptualister utover i 1970- og 1980-årene.

I nyere tid er det vanlig å hevde at samtidskunsten slik den utviklet seg fra siste halvdel av 1980-årene, er postkonseptuell nærmest per definisjon. Oppfatningen at et kunstverk består av en idé eller tanke mer enn det er en teknisk eller estetisk øvelse, og at definisjonen av kunst ikke lenger er knyttet til bestemte uttrykk eller medier, er vesentlige kjennetegn ved samtidskunsten og en arv fra den konseptuelle kunsten.

Konseptualisme i norsk kunst

Gardar Eide Einarsson er blant kunstnerne som har blitt knyttet tilnykonseptualisme-begrepet i norsk kunst. VeggmalerietUntitled Wallpainting (Total Revolution)fra 2001 tar form som en opprørsk og spontan gest, men er møysommelig malt etter anvisning fra kunstneren. Verket viser til et både kritisk og fascinert blikk på ulike motkulturelle manifestasjoner.
/BONO.
Lisens:Vernet verk
Bente Stokke installasjon
Bente Stokkes askeskulpturQuerneren, stilt ut i Kværnerhallen i Oslo i regi av Nasjonalmuseet i 2004

Konseptkunsten fikk nedslag også inorsk kunst utover i 1970- og 1980-årene, selv om bidragene var beskjedne. Kunstnere somBård Breivik,Marianne Heske,Inghild Karlsen ogBente Stokke utforsket konseptuelle strategier som brøt med den modernistiske og verksorienterte tradisjonen som dominerte norsk kunstliv. Blant kjente konseptuelle kunstverk i norsk kunst er Marianne HeskesProsjekt Gjerdeløa (1980), hvor kunstneren fraktet en tømmerløe fra Tafjord tilPompidou-senteret iParis og tilbake, og Bente StokkesBibliotek (1990), et rom dekket av aske der inventaret siden er fjernet slik at bare avtrykk står igjen i asken.

Utover i 1990-årene ble konseptuell kunst et dominerende innslag i norsk kunstutdanning, delvis som følge av at kunstnere somPaul Brand,Ingrid Book ogCarina Hedén ogGerd Tinglum virket som professorer og lærere ved landets kunstskoler. På 2000-tallet blenykonseptualisme etablert som et begrep i norsk kunst, for å betegne en ny generasjon kunstnere som markerte seg med en utpreget intellektuell kunstpraksis med referanser til 1960- og 1970-årenes konseptkunst.

I 2016 visteNasjonalmuseet/Museet for samtidskunst i Oslo utstillingenStille revolt: Norsk prosess- og konseptkunst på 1970- og 80-tallet, en bred samling av norsk konseptkunst fra perioden.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Alberro, Alexander:Reconsidering Conceptual Art, 1966–1977, 1997
  • Buchloh, Benjamin:Conceptual Art 1962–1969: From the Aesthetic of Administration to the Critique of Institutions, 1989
  • Lippard, Lucy R.:Six Years: The Dematerialization of the Art Object, 1973
  • Rorimer, Anne:New Art in the 60s and 70s. Redefining Reality. Thames & Hudson, 2001

Lenker

Skrevet av:
Sist oppdatert:
,se alle endringer
begrenset gjenbruk.
Vil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Rød, Arve:konseptkunst iStore norske leksikon på snl.no. Hentet fra https://snl.no/konseptkunst

Bidra

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig forKonseptkunst og postkonseptualisme

Arve Rød
Høgskolelektor, Kunsthøgskolen i Oslo

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp