Norskeadjektiv må ha fleirtalsform når dei står til eitsubstantiv i fleirtal, og inkjekjønnsform når dei står til eit substantiv med genuset (det grammatiske kjønnet) inkjekjønn (nøytrum):

• Adjektivet eradledd (attributt) og kongruerer medoverleddet(hovudet):
  • storejenter
  • stort hus
• Adjektivet er predikativ og kongruerer med subjektet:
• jentene erstore
• huset er stort

I einnomenfrase kongruerer dei fleste norske determinativ og adjektiv med overleddet (hovudet) i numerus, genus og binding (bestemheit), som i desse eksempla:

• eit raudt hus
• det raude huset mitt
• ei raud lampe
• den raude lampa mi
• raude lamper
• dei raude lampene mine

I mange språk kongruerer verbet med subjektet, som i desseengelske eksempla, der verbet varierer mellom eintal og fleirtal i samsvar med subjektet, når subjektet står i 3. person:

• Verbet kongruererer med subjekt i numerus (tal):
• The girlis playing.
• 'Jenta leikar.'
• The girlsare playing.
• 'Jentene leikar.'

Ilatin kongruerer adjektiv med substantiv i bådenumerus,genus ogkasus, og verbet kongruerer med subjektet i person og numerus, som vist i denne setninga, som tyder 'den gode kongen elskar dei små døtrene sine'. Sidan det finst to kontrollørar er dei nummererte, og måla er nummererte for å vise kva kontrollør dei kongruerer med:

• grammatikk
• kongruens – geometri
• kongruens – tallteori